Hardcore-kongen

Henry Rollins i fri dressur er en fryd for øre og øye.

Gårsdagens konsert med den amerikanske hardcore-kongen Henry Rollins er for meg det største kicket på Quarten, så langt. Kombinasjonen bass, trommer, gitar og Rollins er en høyeksplosiv blanding som får adrenalinet til å pumpe. På scenen er han missing link - mr. Neanderthaler - som formidler musikken via sin muskuløse og kompakte korpus.

Konserten var en oppvising i bulldozer-rock. Uttrykket er pønkete og rebellsk, mer militant - men mindre melodisk - en Iggy Pop. Musikken er også full av blues. Led Zeppelin (på speed) ligger som et grunnlag for flere av låtene. Rollins framstår som en 70-talls romantiker, men som ikke fortaper seg i klam nostalgi. Henry Rollins live er rett å slett forløsede.