Hardhendt: Politiets bruk av overskuddsinformasjon til å straffeforfølge ei femten år gammel jente som anmeldte voldtekt, er skammelig. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
Hardhendt: Politiets bruk av overskuddsinformasjon til å straffeforfølge ei femten år gammel jente som anmeldte voldtekt, er skammelig. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpixVis mer

Overskuddsinformasjon:

Hardhendt behandling

Dagbladet mener: Politiet må utvise bedre skjønn i bruken av overskuddsinformasjon fra ofre i etterforskninger.

Meninger

Det er ikke ulovlig for politiet å anvende såkalt «overskuddsinformasjon» til å etterforske andre eller nye straffbare forhold. Hvis politiet i en etterforskning kommer over opplysninger om ulovligheter, kan de benytte dem til å åpne en annen etterforskning.

Men selv om det er lov, er det ikke alltid klokt. Et ferskt og skammelig eksempel på politiets manglende skjønn i møte med overskuddsinformasjon fikk vi forrige uke. I VG kunne vi lese om en femten år gammel jente som kontaktet politiet for å anmelde et voldtektsforsøk. For å hjelpe politiet i etterforskningen, overleverte jenta mobiltelefonen slik at politiet kunne lese kontakten dem imellom. I prosessen fant politiet et bilde av jenta som røykte cannabis.

Litt seinere ble voldtektssaken henlagt. Jenta fikk 4000 kroner i bot for brudd på narkotikalovgivningen.

Slik håndtering og bruk av overskuddsinformasjon svekker folks tillit til politiet. Dersom unge mennesker ikke tør anmelde alvorlige straffbare forhold fordi de frykter represalier for trivielle lovbrudd, vil flere overgripere enn i dag gå fri. Det er stikk i strid med skjønnsvurderinger politiet er nødt til å ta for å løse samfunnsoppdraget på en god måte. Det er nesten rystende at de ikke forstår dette selv.

Det er også en fare for mistilliten som kommer på bakgrunn av politiets håndtering kan smitte til å gjelde andre nødstilfeller. For eksempel tilfeller der noen blir syke eller svært dårlige av rusmidler, men ingen rundt tør kontakte nødetater i frykt for å bli straffeforfulgt selv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Politiet forsvarer seg med at bruk av overskuddsinformasjon er lovlig, samt at sanksjonene mot jenta er etter boka ettersom hun først ble tilbudt en ruskontrakt, der hun slipper betale forelegget hvis hun stiller opp på jevnlige urinprøver på helsestasjon. Det takket imidlertid jenta og hennes foresatte nei til. I hennes situasjonen var en bot mindre belastende enn tvungen oppfølging fra instansene hun betrodde seg til.

For denne avisa er det vanskelig å forstå at politiet tror ytterligere, obligatoriske møter med myndighetene vil gjøre det lettere for folk i slike situasjoner. Det framstår som at politiet mener det er viktigst at jenta må straffes - til sitt eget beste. De er så enøyd opptatt av hasjens potensielle skader, at de ikke innser hvilke traumer og stress deres egen behandling kan påføre folk.

Det er mulig å bortforklare politiets håndtering som bare et enkelttilfelle av dårlig dømmekraft. Denne avisa mener imidlertid det er et symptom på en mer alvorlig lidelse: En inhuman, kunnskapsløs og forkvakla tro på at politiet gjør rusfeltet tryggere og bedre ved hardhendt behandling - i dette tilfellet en ung jente i en sårbar situasjon.

Dagbladet mener politiet bør gå en runde med seg selv om hvilke tilfeller de skal benytte seg av overskuddsinformasjon til å straffe ofre i en etterforskning.