Hardkokt Ambjørnsen

Fullblods krim med en ung og likandes helt.

BOK: Jeg-personen, 16-åringen Fillip Moberg, ligger og leker med en Colt og stapper løpet inn i munnen. «Det smakte olje og metall. Tenkte: goodbye assholes, og trykket av».

Visket ut

Jo da, allerede i første avsnitt gir Ambjørnsen oss klar beskjed om at dette bærer lukt inn i en roman hvor skillet mellom svart humor og blodig alvor er omtrent visket ut. For selv om Fillip Moberg er en oppegående og smart gutt, sliter han med store problemer som han prøver å holde på avstand med å jobbe for onkelen sin.

Den plomberte revolveren Fillip leker med, tilhører onkel Ernst, og det er ikke noe tilfeldig håndvåpen, men Rivertonprisen han vant for beste kriminalroman en gang i urtida.

Nå er Ernst inspirasjonsløs og journalist i et blad som spesialiserer seg på krim og sex, og unge Fillip bistår ham som fotograf.

Alternativ etterforskning

Derfor havner de i den ellers så stille småbyen Barkvik, hvor noen har slått i hjel en gammel og steinrik skipsreder. Her er det gode muligheter til å bedrive alternativ etterforskning for en ung og initiativrik mann med frodige assosiasjonsevner.

Bokas bærende element synes å være at det er mye gammel gørr å grave fram i en småby. Nå er ikke det temaet akkurat siste nytt i krimvrier, men Ambjørnsen er en dyktig forteller som tar leserne på alvor.

Forlaget kaller «Drapene i Barkvik» en kriminalbok for ungdom og voksne, og den tar definitivt sine unge lesere på alvor.

På en måte er den en skikkelig fornøyelig krim, men samtidig er den også en svart og dyster historie om overgrep og undertrykte sannheter.

Til sammen blir det en fullblods kriminalroman med en helt det er umulig å mislike.

Jeg gleder meg allerede til neste kapittel i Fillip Mobergs eventyr.