Hardkokt hodejeger

Vilt og velskrevet sidesprang om en hodejeger som tar seg vann over hodet.


BOK:
Det kommer neppe noen oppfølger til «Hodejegerne», men uansett er dette en knallgod underholdningskrim, hvor Nesbø slipper løs hele fortellerregisteret sitt i en historie som også er villere og galere enn noe han har skrevet tidligere.

Roger Brown er en dyktig hodejeger, en mester til å peile ut nye ledere til viktige stillinger i bedrifter som betaler godt for seg. Han har bokstavelig talt et mindreverdighets- kompleks, han er én meter og sekstiåtte, men selvtilliten hans er himmelhøy.

Liten mester

Ellers er han lykkelig gift med den skjønne Diana, som er så dyr i drift (hun har eget kunstgalleri på Frogner) at han aldri klarer å klatre opp av gjeldsgapet han har havnet i. Det medfører også at de ikke har råd til å få barn, noe Diana ønsker seg mer enn noe annet.

Men den godeste Roger lever også et dobbeltliv. I samarbeid med en korrupt vaktleder i et sikkerhetsselskap stjeler han kunst fra klientene sine, som så selges via en svensk heler. En dag møter Roger sjefsemnet over alle sjefsemner, nederlandsknorske Clas Greve, som er akkurat den mannen som passer til en stilling Roger skal få fylt. Og han har et kunstverk Roger vil ha kloa i.

Den første halvdelen av boken er så opptatt av riktige merker og kostbar design, at jeg av og til trodde jeg leste en fortsettelse av Torgrim Eggens «Pynt», men etter hvert blir «Hodejegerne» en både blodig og usedvanlig grisete kriminalhistorie. I tillegg bruker Jo Nesbø sine observasjonsevner for det de er verdt, han har aldri før skrevet så presist og så treffende, og han sklir aldri ut i språklige banaliteter eller klisjeer.

Detaljrikt

Dessuten har han ikke gitt slipp på den sedvanlige detaljrikdommen, enten det dreier seg om gjennomsnittshøyden på nederlendere, åpningsakkorden til «A Hard Days Night» eller bortkomne Rubens-malerier.

I «Hodejegerne» følger Jo Nesbø hodejegeren Roger Browns jakt på eksklusiv kunst. Foto: Lars Eivind Bones
I «Hodejegerne» følger Jo Nesbø hodejegeren Roger Browns jakt på eksklusiv kunst. Foto: Lars Eivind Bones Vis mer

Og så er jeg overbevist om at han har hatt det veldig morsomt under skrivingen. Befridd fra Harry Hole og hans fylletraumer, har han kunnet slippe seg løs i alle retninger. Hvis dette er et litterært sidesprang, har det bare hatt positive ringvirkninger.