Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Hardrockens dinosaurer

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BERLIN (Dagbladet): Stemningen blant de minst 1500 mellom 15 og 60 år som fyller den slitne konsertarenaen Columbiahalle i Berlin denne hete augustkvelden, kan definitivt ikke brukes som et argument mot innsatsen til de tre middelaldrende herrene og deres to litt yngre, men noe mer langhårede kolleger. Vokalist Ian Gillan rocker rundt i lysegrå sommerslacks, barbeint, med runde kinn med smilehull og kortklippet hår.

- For at håret ikke lenger skal dette ned i ølglasset, begrunner han sine hyppige frisørbesøk.

Men om håret er kortere, er entusiasmen den samme hos både Gillan og de andre i bandet. Her er ingen effekter, men hardrock og intet annet. Presentert av et band som åpenbart har det moro.

Atmosfæren nærmer seg det religiøse da bandet drar i gang klassikeren «Smoke on the Water».

- 1960- OG 70-ÅRA

var ei vidunderlig, ei magisk tid. Kanskje har vi aldri hatt ei tid der det var bedre å vokse opp. Men jeg føler en mer intens glede ved å spille i dag. Borte er ungdommens arroganse. I dag vet jeg at jeg ikke lever evig. Desto sterkere føler jeg takknemligheten over å få reise verden rundt med det jeg helst vil gjøre. Hvor mange 57-åringer er så privilegert? spør bassist Roger Glover.

Han fyller 58 fem dager etter den planlagte konserten i Oslo Spektrum 25. november. Dagbladet fikk tre kvarter med Glover og møtte resten av bandet i forbindelse med lanseringen av den siste CD-en - nettopp i Berlin.

For lesere som måtte spørre om hvorfor albumet har fått tittelen «Bananas»: Glover så for tre år siden et bilde i ei avis av en mann et eller annet sted i Latin-Amerika som hadde sin fulle hyre med å styre et sykkellass med den krumme frukten. «Det skal vår neste CD hete,» sa han til vokalist og bandveteran Ian Gillan.

«Storartet,» svarte Gillan ironisk. Men ideen var plantet i bandmedlemmenes hoder.

MED EN TITTEL

som fra Glovers side ikke var ment som annet enn et ord, er bassisten strålende fornøyd med albumet som helhet.

- Jeg synes vi har fått til en god sound. Vi jobbet konsentrert, men avslappet. En måned til skriving og komponering, like lenge i studio. Ved at vi jobbet raskt og effektivt holdt vi konsentrasjonen. Vi lot ting bare skje, forklarer Glover.

Selv er han glad over at han slapp produsentjobben, som han har hatt på de siste CD-ene. Inn kom i stedet Michael Bradford.

- Jeg var ikke fornøyd med «Abandon» i 1998. Som produsent i eget band hadde jeg ikke autoritet. Nå kunne jeg konsentrere meg om bassen, sier Glover.

Et bidrag på CD-en har sin spesielle historie, nemlig instrumentallåten «Contact Lost», som danner avslutningen på «Bananas». Gitaristen Steve Morse skrev låten i studio i Los Angeles i timene etter at meldingen kom om at romferja Columbia hadde eksplodert på vei tilbake til jorda lørdag 1. februar. Alle sju om bord omkom, deriblant 41 år gamle indisk-amerikanske Kalpana Chawla.

- ULYKKEN KJENTES

som et forferdelig slag for oss personlig. Vi hadde hatt jevnlig e-postkontakt med Kalpana og resten av besetningen under hele ferden. De hadde med seg våre CD-er «Machine Head og «Purpendicular» om bord. Denne kontakten, som utviklet seg til et slags vennskap, kom i stand etter at Columbia-besetningen hadde overvært en konsert vi hadde i Houston like før de startet ferden, forteller Roger Glover.

En samtale med Glover er en vandring i årtiers rockhistorie. Det grå skjegget og håret som er gjemt under et tørkle, styrker inntrykket av en musiker som har vært med på det meste.

Gardbrukersønnen fra Brecon i Wales og med oppvekst i London ble medlem av Deep Purple i 1969. Før det spilte han i Episode Six.

- Også i Episode Six spilte vi noe vi trodde var heavyrock. Men det var etter at jeg opplevde Led Zeppelin og fikk kontakt med Deep Purple at jeg skjønte at det ikke handler om å spille høyest mulig, men at hardrock har å gjøre med en mental tilstand. Å komme med i Deep Purple var en drøm. Ian Gillan og jeg hadde samme filosofi om musikk, sier Glover.

ETTER Å HA VÆRT MED PÅ

å selge over 100 millioner Deep Purple-skiver har Glover ingen planer om å trekke seg tilbake til en pensjonisttilværelse i Connecticut, der han ved en tilfeldighet bosatte seg for 20 år siden.

- I det daglige er vi spredd over to verdensdeler. Steve bor i Florida, de tre andre i Storbritannia. Der lever vi helt alminnelige, udramatiske liv. Det er fint å være bare litt berømt. Vi er på veien halve året. Vi tar først en runde i Brasil og Sør-Amerika i september. Så gjør vi Europa. Slik bevarer vi moroa. Ærlig rock, sier våre fans. Nettopp slik er det, sier Glover og fastslår:

- Hadde vi drevet med dette bare for pengenes skyld, hadde fansen gjennomskuet oss.