ANMELDELSE: Bjørn Arild Erslands idé er i utgangspunktet svært god. I dokumentarboka «Fengslet» kobler han sine egne refleksjoner og observasjoner som voksen utenforstående med dagboknotater fra en ung innsatt, som forteller (tilsynelatende) ærlig om hvordan han har det i fengsel.  

Med 18 år gamle «Jon» har Ersland gjort et skup. «Jon» skriver åpent om hasj-abstinenser og om redselen for de andre innsatte, som har stemplet ham som tyster:

«Det er som å være i et bur med sultne ulver og hvor eg har en pinne å forsvare meg med og ingen vei ut. Alle ulvene sirkler rundt meg. Kanskje eg bare skulle sette meg i isolasjon? Uten å få behandling mot misbruket mitt. Men det vil eg ikkje. Etter alt dette har eg et stort behov for stoff og det er feil. Det skulle ikkje være sånt her.»

Sterk lesning Det er ikke lett å vite om han er paranoid (noe han selv åpner for). Uansett er det sterkt å lese at han ikke tør å gå ut i luftegården på et halvt år. Og at han før dommen faller ønsker seg lengst mulig straff, ellers vil de andre tro at han har fått strafferabatt for å ha tystet.