Hardt redigert «virkelighets-TV»

TV3s PR-jippo rundt «Robinsonekspedisjonen» er en fulltreffer. Christer er utnevnt til «riksklysa», Gunnar er hjemsendt som «tørrfisken» og serien er en snakkis allerede etter første episode. Tilfeldig? Neppe. Såpeserien med «ekte mennesker i ekte situasjoner» er i virkeligheten strengt regissert.

«Reality»-TV er en sannhet med modifikasjoner i tilfellet «Robinsonekspedisjonen». Deltakerne på øya er plukket ut etter de samme rollekriteriene som i enhver såpeserie. Robinson-deltakerne er ikke skuespillere, men de spiller likevel hver sin tydelige rolle.

Lagene er satt sammen med folk som garantert vil ryke i tottene på hverandre.

Ekstreme

- Selvfølgelig var vi på jakt etter forskjellige mennesketyper; den rå, den snille, den morsomme, den kloke, den praktiske, den macho, den feminine og så videre, sier Marianne Melfald, prosjektkoordinator i TV3.

- Vi var ikke ute etter gjennomsnittsmennesker. Robinson-deltakerne må være typete, de må være sterke fysisk og psykisk, de må tørre å by på seg selv og de må ikke kjede seerne etter tre minutter, understreker hun.

- TV3 valgte bevisst ekstreme typer, og de har fått god PR for programmet ved å kjøre fram meg som drittsekk i første episode, ler «riksklysa» Christer Falck.

- Jeg ble nok valgt delvis fordi jeg er mamma, og dermed kunne gå inn i rollen som «god mor» på laget, sier Ann-Iren Haugen Utne. Hun følte seg likevel ikke som en skuespiller.

- Jeg kjenner meg igjen i første episode. Men det er ikke tvil om at TV3 spisser vinklingene. De redigerer og kryssklipper virkeligheten. Men vi ble forberedt på at vi ville bli brukt for å gjøre serien mer spennende, sier hun.

Sosialt spill

5000 nordmenn søkte om å få være med i programmet. Tre personer jobbet på heltid med «rollebesetningen», og til slutt satt TV3 igjen med 16 deltakere - og erketyper. Deltakerne konkurrerer i to lag, og i hver episode stemmer de hjem en av sine egne lagkamerater. Søndag måtte Gunnar Myhr dra slukkøret hjem etter bare fire dager på øya.

- Vi valgte ikke deltakere med tanke på at noen skulle ryke ut fortere enn andre, sier Marianne Melfald. - Vi ble ofte overrasket over avstemningene. Gunnar Myhr var med sin friluftserfaring den som i utgangspunktet skulle klart seg best på en øde øy. Men gruppedynamikken og det sosiale spillet teller vel så mye som praktiske ferdigheter. Vi bommet på en del av konstellasjonene. Folk vi ikke trodde skulle gå bra sammen, fant hverandre, og omvendt, sier hun.

Satte i scene

- Ingenting er regissert i utgangspunktet. Men vi kan styre scenene til en viss grad ved å ta initiativet til hendelser. Vi kan la lagene vinne premier som utløser sterke følelser.

I Sverige vant det ene laget i fjor en levende geit da de begynte å bli veldig sultne. Den ene deltakeren på laget var vegetarianer, og dermed ble det en konflikt om geita skulle slaktes eller ikke.

- Fikk deltakerne manus og replikker?

- Nei, og vi tok aldri scener om igjen. Med setting på en øde, tropisk øy var det ikke nødvendig å gå til ytterligheter for å skape action. Vi har 500 timer med opptak som skal klippes ned til 13 episoder.

- Men vi hører om sextrakassering og alvorlige konflikter mellom kvinnene og mennene på sørlaget - uten at vi ser det på skjermen. Hvor «virkelig» blir serien da?

- Sexdiskusjonen ble vel tatt om natta, mens kamerafolkene ikke var på øya. Deltakerne må få holde noe privat, mener Marianne Melfald.

TV3 trenger all PR de kan få etter millioninvesteringene i «Robinsonekspedisjonen». Men Melfald benekter at serien må ha 500000 seere hver kveld for å lønne seg. Søndag så 334000 premieren.

- Det blir for enkelt å bare telle seere. Vi tror «Robinsonekspedisjonen» blir et lokomotiv for hele kanalen, sier hun.

«KLYSE»: Christer Falck
«TENÅRING:» Elisa Røtterud.
«EKSHIBISJONIST:» Katrin Bjørnestad.