Hardt ut mot krimpris

Staunch-prisen, som tildeles krimromaner der ingen kvinner blir skadet, vekker sterk motstand fra flere forfattere. Andre ønsker den velkommen.

KRITISK: Jeg synes utgangspunktet er nokså misforstått, sier forfatter Jørn Lier Horst om den omstridte Staunch-prisen. Foto: Anders Grønneberg / Dagbladet
KRITISK: Jeg synes utgangspunktet er nokså misforstått, sier forfatter Jørn Lier Horst om den omstridte Staunch-prisen. Foto: Anders Grønneberg / DagbladetVis mer

«Staunch-prisen for 2019 tildeles en roman i thriller-sjangeren hvor ingen kvinner blir slått, forfulgt, seksuelt utnyttet, voldtatt eller myrdet».

Slik defineres den omstridte krimprisen på sin egen hjemmeside. Vinneren vil bli annonsert 25. november, på den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner.

Nå raser flere krimforfattere. Årsaken er prisarrangørenes påstand om at krimromaner kan være skadelig for kvinners rettssikkerhet, ifølge The Guardian.

- Skremmes til stillhet

«Fiktive stereotypier om forfølgelser i natta, angrep i mørke bakgater, seriemordere og farlige fremmede er skremmende villedende når 90 prosent av voldtektsofre kjenner overgriperen sin, og de fleste kvinner som blir drept kjenner sin drapsmann», kan man lese på prisens nettside.

Sarah Hilary, kjent for romanserien om Marnie Rome, kaller prisen en «munnkurv».

- Vold mot kvinner tar mange former. Sensur er en av dem. Vi frarådes å gå til politiet i tilfelle vi ikke blir trodd, læres opp til å forvente motstand mot vår versjon av sannheten, og skremmes til stillhet ved hjelp av skam.

Hun mener prisen underbygger disse budskapene. Krimforfattere som Steve Mosby, Julia Crouch, Val McDermid og Sophie Hannah er også blant dem som går hardt ut mot initiativet, med påstander som «støtende, bakstreversk og uriktig».

- Ny trend

Krimforfatter og tidligere politimann Jørn Lier Horst reagerer på prisutdelernes påstander. Han mener det foregår en dreining i krimlitteraturen mot historier som i større grad reflekterer nettopp disse forholdene.

- Det er akkurat dette den nye trenden innen krimsjangeren speiler, det som kalles «domestic noir»: forbrytelser som foregår innenfor husets fire vegger. Så krimsjangeren tar også for seg det. Det stemmer at ni av ti kjenner overgriperen sin, men det speiles også i krimlitteraturen.

Han påpeker at slike forbrytelser som prisens nettside beskriver - «forfølgelser i natta og angrep i mørke bakgater» - dessverre også forekommer, selv om de representerer et mindretall.

- Søkt

At krimlitteratur om seriemordere og overfallsforbrytere går utover kvinners rettssikkerhet, er han ikke med på.

- Det synes jeg er litt søkt. Det som trender i krimlitteraturen nå, er nettopp den typen forbrytelser og overgrep som foregår i nære relasjoner.

Han er imidlertid ikke udelt kritisk til prisen.

- Den fungerer fint som en påminnelse til skapere av underholdningslitteratur om hvordan kvinner framstilles. Det skaper debatt, og det er bra. Stifteren har på mange måter oppnådd det hun var ute etter, men jeg synes likevel utgangspunktet er nokså misforstått.

Han mener disse bøkene er motivert av sosial bekymring, og speiler den virkeligheten vi lever i.

- En virkelighet som blir stadig råere og mer voldelig. Menn som utøver makt og kontroll over kvinner gjennom frykt og langvarig bruk av vold og trusler er en del av dette. Det bør synliggjøres, omtales, debatteres og skrives om, ikke utelates fra samtidslitteraturen.

Positiv til prisen

Krimforfatter Hanne Kristin Rohde er positiv til prisen, men er ikke enig med prisutdelerne i alt.

- Volden som foregår mot kvinner på alle samfunnsplan, i og utenfor familien, på jobb og i relasjoner, er helt uakseptabel. Det erfarte jeg også som tidligere leder for seksjon for volds- og seksualforbrytelser i politiet i Oslo, sier hun til Dagbladet.

POSITIV: Krimforfatter Hanne Kristin Rohde er positiv til Staunch-prisen, men ikke enig med alle prisutdelernes påstander. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
POSITIV: Krimforfatter Hanne Kristin Rohde er positiv til Staunch-prisen, men ikke enig med alle prisutdelernes påstander. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Rohde hørte først om prisen da den ble lansert i fjor. Da syntes hun den virket som en god idé.

- Den er på mange måter med på å sette et nytt søkelys på vold mot kvinner. Prisen utfordrer oss, de som vil og finner det inspirerende, til å være bevisst hvilken vold som skal inn i manus.

Selv kunne hun ikke vunnet prisen, understreker hun.

- Med mulig unntak av romanen «Offerdyr». Det jeg synes er interessant, er hvordan prisen utfordrer gamle mønstre. Den tar tak i hvordan krim presenteres, og problematiserer det helt grunnleggende: Er det greit å skrive krim der folk lemlestes, mishandles, drepes og voldtas over en lav sko? Der sitter jeg selvfølgelig i glasshus.

- Ingen tro på det

Hun er imidlertid kritisk til de mest bastante påstandene prisutdelerne kommer med.

- Jeg ser ikke nødvendigheten av at kriminallitteraturen skal måtte speile, eller ikke speile, det som foregår i samfunnet med millimeternøyaktighet. Selv om jeg ønsker å sette aktuelle temaer på dagsordenen gjennom min krim, er det ikke primært gjennom fiksjonen folk skal lære hva som er galt med samfunnet.

Spesielt reagerer hun på påstandene om at krim kan skade kvinners rettssikkerhet.

- Det kan hende jeg tar feil, men jeg har per i dag ingen tro på det. Jeg mener vi må ha såpass tillit til leserne våre. At de greier å forstå at bøker ikke nødvendigvis speiler statistikken. Kriminallitteraturen er ikke et politisk dokument eller manifest, den gir seg ikke ut for å være helt i tråd med virkeligheten. Det er faktisk fiksjon.

- Bekymret

Det er den britiske forfatteren Bridget Lawless som står bak den kontroversielle prisen. Ifølge nyhetsbyrået Associated Press mottar vinneren 2000 britiske pund (rundt 21 500 kroner).

Grunnleggeren sier priskomiteen ikke prøver å legge skylden for vold mot kvinner på krimforfatterne.

- Men vi er bekymret for måten kvinner framstilles som ofre for ekstrem tortur, voldtekt og drap. Eksplisitt beskrevet, blodig, skrekkelig og langtrukkent, normalisert og servert som underholdning, sier hun til The Guardian.

- Prisen hyller thrillere som er et alternativ til krimbøker som handler om vold mot kvinner. Har man et problem med det, spør deg selv hvorfor, sier hun.