For å begynne med slutten: Etter å ha lest Jostein Gripsruds pamflett har jeg ikke i vesentlig grad forandret mening om Terje Tvedts kontroversielle verk: «Det internasjonale gjennombruddet». I sum en tankevekkende teori, og en skarp og original observasjon av de enorme endringene Norge har gjennomgått i min generasjon.

Men medieforsker Gripsrud er altså av en annen mening: Tvedt tar feil, Tvedt misforstår. Ja, det kan synes som om medieforskeren setter et stort spørsmålstegn ved Tvedts moralske habitus.

Akademisk karakterdrap eller ei, «Norsk hamskifte?» krever gjensyn med stridens kjerne. Hva var det Terje Tvedt skrev?

Tvedts teori

Jo, at den norske godheten, selvgodheten – også kalt godhetstyranniet – fikk feste i 1962 da lille Norge i møte med den store verden etter påtrykk fra USA satset på statlig u-hjelp. Samtidig åpnet landet opp for ikke-vestlig masseinnvandring. En ny elite, finansiert av offentlige midler, fremmet egne interesser og tok makten med misforståtte ideer om universelle menneskerettigheter.

Det styrende prinsipp var ikke lenger nasjonsbygging, men multikulturalisme, slik det kom til uttrykk i kongens nyttårstale 2016 med budskapet om at alle hadde rett til å kreve landet som sitt.