Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn GraffVis mer

KrFs veivalg:

Hareide kan vekke sentrum opp fra de døde

Knut Arild Hareide skal ikke velge mellom høyre- og venstre-siden. Han forsøker å skape et nytt politisk sentrum, skriver Geir Ramnefjell.

Kommentar

KrF er kjent for å kjempe mot tidsånden. «Hvis KrF våger å snu seg og studere sine egne meritter, er det i hovedsak historiens bremsespor partiet vil finne», skrev kollega John O. Egeland i forbindelse med partiets 75-årsjubileum for ti år siden. Partiet fornekter seg ikke. Også politisk strategisk kjemper de mot tidens tegn. KrF er nå siste skanse i det som en gang var et definert politisk sentrum på Stortiget. Senterpartiet ble lokket inn i det rødgrønne prosjektet i 2005, Venstre tok steget inn i regjering i vinter.

Tilbake i midten står Hareide som mannen som ikke vil la seg målbinde. Men spørsmålet om hvilken side Hareide nå skal velge - høyre eller venstre - er kanskje feil stilt. Hareide ser ut til å ha en annen plan - å danne et nytt politisk sentrum. Ideen er ikke så sinnsyk som den høres ut.

KrF og Knut Arild Hareide er uansett nødt til å gjøre noe. De henger i takrennen, som vi skrev på lederplass denne uka. Meningsmålingen som kom fra Ipsos i går gir partiet 3 prosent oppslutning, en svak nedgang. Den lille trøsten er at deres tidligere sentrumskamerat, Venstre, gjør det enda verre. De går ned 1,6 prosent i oppslutning, og lander på 2,3 prosent. Det forteller KrF at de gjorde rett i å ikke gå inn i Erna Solbergs regjering.

Men tilværelsen aleine i midten er ensom for KrF. Og plagsom. En vippeposisjon på Stortinget, den som kan avgjøre flertallet, kan være morsom og effektiv. Den passet nok likevel bedre for et Frp i gamledager som kunne være frekke og felle en regjering for økning i bensinavgiften. For et sentrumsparti som vil være ansvarlig og styringsdyktig, er den derimot en kilde til evig pine. Å nei, skjebnen er i våre hender! Ta denne kalk fra meg, som det heter i Bibelen.

Så hva gjør man? Det kan være duket for et historisk skille i norsk politikk.

KrF gikk til valg i fjor med Erna Solberg som foretrukket statsministerkandidat. Bakgrunnen var KrFs historiske troskapsbånd til sin gamle regjeringsmakker, Høyre. Den urealistiske forutsetning for KrFs støtte til Erna Solberg, var at hun etter valget skulle danne en sentrumsregjering, uten Frp. Det var det trolig ingen andre enn KrF som trodde på. Høyre har limt seg til Frp. KrF og det gamle sentrum er forlatt. KrF og Hareide har stått igjen som eks-en som ikke har villet innse realitetene, selv om Høyre forlengst har fått nytt, fast følge.

Ingen skal si at KrF ikke har forsøkt. De har samarbeidet med Høyre og Frp gjennom en rekke budsjetter. De har gransket sin sjel nøye i flere omganger, og kommet fram til at Frp står for langt unna politisk for regjeringssamarbeid. Realitetene begynner å sige inn.

Hovedfunksjonen til Knut Arild Hareides nye bok, ser ut til å ha vært å sette siste spikeren i kista. Lokket er definitivt på for samarbeid med Frp, i alle fall med Hareide som partileder. Det åpnes til gjengjeld tydeligere mot Arbeiderpartiet. Det er ikke nødvendigvis å bytte side. For KrF kan det bety at sentrumsalternativet står opp fra de døde. Det forutsetter at Ap er villige til å bytte plass med Høyre som sentrumskamerat, og at Senterpartiet blir med på manøveren. Det er slett ikke utenkelig.

Både Høyre og Arbeiderpartiet er i realiteten sentrumspartier. Det er bare den ene av dem, Høyre, som for øyeblikket har meldt seg ut av selskapet i parlamentarisk sammenheng.

KrF vil kunne finne gjenklang hos Ap i mange sosialpolitiske spørsmål og i bistandsspørsmål. Der hvor det lugger - i bioteknologispørsmål og andre verdispørsmål - kan de regne med støtte fra Senterpartiet. Det er også flere treffpunkter. Med KrF på laget får Ap en EØS-garantist, som kan være nyttig ettersom kjøttvekta på den nåværende venstresida har vippet i favør Senterpartiet og SV. Det nye sentrumsaltenativet kan løse problemer for andre også. Et SV på utsida, vil som støtteparti kunne dyrke venstresideprofilen i konkurranse med Rødt.

Hvis KrF bytter side, må de bytte ut velgerne sine, er en vanlig innvending. Svaret på det, er at det uansett ikke er så mange igjen. Det er minst like stor grunn til å tro at partiet vil kunne vokse med et nytt prosjekt i sentrum, som at de vil kunne leve evig på basis av et utrydningstruet grunnfjell.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.