Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Hareides kvaler

Frp er ikke Erna Solbergs største utfordring. Det er KrF, skriver Marie Simonsen.

 SKAL, SKAL IKKE:  Det er god stemning i Nydalen, forsikrer de fire partilederne, men  Knut Arild Hareide har grunn til å være urolig. Her er nestleder Dagrun Eriksen bak rattet. Foto: Elisabeth Sperre Alnes/Dagbladet
SKAL, SKAL IKKE: Det er god stemning i Nydalen, forsikrer de fire partilederne, men Knut Arild Hareide har grunn til å være urolig. Her er nestleder Dagrun Eriksen bak rattet. Foto: Elisabeth Sperre Alnes/Dagbladet Vis mer
Meninger

Stemningen er god. Vi snakker godt sammen, er den daglige beskjeden fra Nydalen, hvor de fire partiene sitter sammen i forhandlinger. Unnskyld, sonderinger.

Ord er viktig. Derfor har de fire ikke engang blitt enige om hva de skal kalle seg. Pressen og Høyre bruker helst borgerlig, men det vil ikke KrF ha på seg. De foretrekker ikke-sosialistisk, mens Venstre håpefullt snakker om en blågrønn regjering. Ender det med Høyre og Frp er konstellasjonen allerede døpt blå-blå. Grader av blått blir det uansett.

Mens Trine og Erna kler seg i partifargene, viser Siv at Frp prøver å favne hele fargekartet. Knut Arild kler seg vekselvis som han er på hyttetur eller i begravelse.

Men, altså, de har en god tone. De har respekt for hverandre. Det er ikke mange år siden sentrumsledere hadde så stor respekt for Frp at de ikke ville ha noe med dem å gjøre. Kjell Magne Bondevik pleide å si det med et bredt smil, trolig fornøyd med å finne en formulering som var uangripelig høflig og avvisende på samme tid: Nettopp fordi vi har så stor respekt for Frp, kan vi ikke ha et forpliktende samarbeid. Men det er historie nå.

Riktignok har politikere fra både Venstre og KrF de siste dagene igjen omtalt Frp i sviende ordelag, men det har angivelig ikke lagt en demper på stemningen i Nydalen. Som altså er god, hvis noen ikke har fått det med seg.

Det ville være ufint å si de lyver, men det er rart om beskrivelsen er helt presis. Det er bare noen uker igjen til regjeringsskiftet, og det er åpenbart flere smertefulle spørsmål som er uavklart. Det eneste vi har fått vite at de er blitt enige om, er saker de var enige om før valget.

Særlig i KrF må stemningen snarere være urolig og fryktsom. Selv om valgfrihet er en verdi de fire er hjertens enige om, opplever KrF at det er forskjell på et honnørord og reell valgfrihet. Sier de nei, risikerer partiet å bli stående alene utenfor. Sier de ja, må de svelge politikk som går på sjelen løs. Begge utfall kan bære lukt til sperregrensa.

Erna Solberg har lenge vært fast i troen på at det blir en firepartiregjering. Hun har gitt klar beskjed til tvilerne i KrF om at partiet bare er garantert gjennomslag hvis de blir med.

Ingen må la seg lure til å tro at Siv Jensen dikterer noe som helst. Solberg er sjefen. Hun hadde bestemt seg for ikke å la snikislamisering forstyrre det store bildet og trengte ikke suffli fra høyre. Hun ser på bråket rundt Frp som uunngåelig støy, som kan stenges ute fra forhandlingsrommet.

Høyre, Frp og Venstre er i praksis enige på punkter Solberg ønsker skal være merkesaker for hennes regjering, slik som liberalisering av arbeidsmiljøloven og privatisering av tjenester. Mens debatten har handlet om hva KrF og dels Venstre må tåle, er det derfor mange på høyresida som ser KrF som sand i maskineriet. I Frp frykter man at KrF vil lykkes i å utvanne en blå politikk.

Så hvorfor ikke bare droppe KrF? Høyre og Frp har jo flertall med Venstre alene.

De to småpartiene har riktignok fast følge, men som Trine Skei Grande sier: Vi har et mer liberalt syn på slike ting.

Det skal likevel mye til for at de skiller lag. Det ønsker heller ikke Erna Solberg. Hun er bestemt på å ha begge sentrumspartiene med på laget. Hun har allerede neste valg i tankene. Et misfornøyd KrF som vandrer alene rundt på Stortinget, kan søke nye kamerater.

Knut Arild Hareide var overraskende kontant i sin avvisning av et slikt scenario da han besøkte Dagbladets valgbod. Han sa Jens Stoltenberg bare kunne glemme KrF i 2017. Nestleder Dagrun Eriksen mente Ap hadde forspilt sin sjanse da partiet valgte SV, men som kjent er den alliansen også på vei over i historien.

Det er ikke et enkelt valg for Hareide. Partiledelsen i KrF lener mer til venstre enn det konservative grunnfjellet. I Rogaland gikk KrF-ere nylig ut med en oppfordring om å samarbeide med Frp. På Sørlandet oppsto De kristne som et behov for et parti mellom KrF og Frp. De var aldri en trussel, men fikk 17000 stemmer Hareide gjerne skulle hatt.

Senterpartiet, som står nærmest KrF i viktige kjernesaker, sier avstanden til Høyre er større enn noensinne. Det illustrerer Hareides dilemma og Erna Solbergs utfordring med å tette gapet.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media