TROSFELLER:  Jonas Gahr Støre og Knut Arild Hareide sammen i Sarons Dal i sommer, her med Rune Edvardsen. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
TROSFELLER: Jonas Gahr Støre og Knut Arild Hareide sammen i Sarons Dal i sommer, her med Rune Edvardsen. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Hareides store prosjekt

Knut Arild Hareide hamrer løs på Frp av en grunn. Han vil snu partiet.

Kommentar

En snedig konspirasjonsteori om Knut Arild Hareide er at hans samarbeid med regjeringen er en langsiktig plan for å snu KrF til venstre. Ved å demonstrere hvilket helvete partnerskapet med Frp er i praksis, vil selv den konservative kjerne blant velgere og tillitsvalgte se seg om etter et mindre onde.

Som mange slike teorier har den et forførende snev av troverdighet, men den er ikke helt sann. Etter åtte år på benken, ville KrF ha regjeringsskifte og innflytelse for enhver pris. De holdt for nesa og gikk i kompaniskap med Frp. Hareide hadde ikke stort valg. Men Hareide har lyktes godt med det som enkelte internt kaller "det store prosjektet", å omvende KrFere til Ap.

Allerede etter det første statsbudsjettet skar det seg ettertrykkelig med regjeringen, og siden har det gått slag i slag. Denne våren har feiden mellom Frp og KrF gått for åpne dører. Særlig om flyktninger og asylpolitikk, men også om den sosiale profilen og fordeling. Om søndagsåpne butikker. Hareide kritiserer de blå-blå for å være ideologisk enøyde, som om det er deres natur å stikke KrF i hjertesaker.

Den uforsonlige linjen har etter hvert solid støtte i partiet. Heiaropene har for lengst forstummet. Det er sådd tvil og rom for omvendelse.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hareide har varslet at partiet skal diskutere sidevalg på nytt fram til neste stortingsvalg. Utfallet er ikke gitt, men bare at det snakkes så åpent om et skifte, burde uroe Erna Solberg, som gikk inn i regjering med håp om at de to sentrumskameratene skulle følge etter og sementere alliansen. Det store strategiske prosjektet på høyresida har dermed feilet.

Jonas Gahr Støres åpenlyse flørt med KrF har fått mye oppmerksomhet, men like åpenlyst er flørten gjensidig. Det er snarere et spørsmål om hvem som har vært mest aktiv. Hareide er tross alt i et forpliktende forhold samtidig som han beiler til en annen. Han roser ustoppelig Støres kvaliteter, senest i et intervju i Morgenbladet i går, hvor han sier at Støre er en kapasitet og en person du kan stole på. Han innrømmer at reservasjonsdebatten slet på forholdet, men legger skylda på forgjengeren. Støre derimot har åpnet for å la kontantstøtten ligge. Og med det "åpnet han også for andre følelser til Ap hos KrF-ere".

Følelser for Ap, altså. Mens Hareide har private samtaler med Støre om tro og følelser, har han åpne krangler med sin samarbeidspartner Frp om politikk og realiteter. Han sier at Siv Jensens ord er "blitt mindre verdt". Hareide har likevel lært et og annet av Frp om dobbeltkommunikasjon. Da han i valgkampens første partilederdebatt gikk løs på Frp med voldsom patos og harme, fikk han applaus og terningkast seks. Det er ingen tvil om at Frp?s brutale retorikk og menneskesyn er KrF fremmed, men Hareides indignasjon over at Frp benytter sin regjeringsmakt til å fremme egen politikk, fremstår mest som avlat.

Hareide ga Frp den makta vel vitende om partiets ståsted. Det kom ikke akkurat som et sjokk at Frp og KrF er som ild og vann i hjertesaker for dem begge. I politikken må det riktignok gis og tas, inngås smertefulle kompromisser, sådan er parlamentarismen. De rene og ranke oppnår sjelden mer enn mange liker på Facebook, men å protestere for all verden når man er med på ferden, fortjener ikke det en gang. Derfor er det en grunn til at Hareide likevel fortsetter å hamre løs på Frp. Han hamrer budskapet hjem.

Både KrF og Venstre skryter av hvilken innflytelse de har over regjeringen. De opptrer som en slags grensevakt som sier; hit, men ikke lenger. Med Frp på laget, er de også smakspoliti som arresterer ytringer de finner støtende. Frp er partneren de kvier seg for å anerkjenne i dannet selskap, men går hjem med når lyset er slukket. Det er ikke holdbart i lengden, kan samlivseksperter fortelle. Det er likevel en merkbar forskjell på de to partiene.

Mens Trine Skei Grande så åpenbart trives i blått selskap, hvis bare Frp kunne slutte å fornekte klimaendringer og dempe retorikken om kvoteflyktninger en smule, er Knut Arild Hareide synlig utilpass. Han prøver å vitse det bort, og det faller i god jord hos publikum, men han klarer ikke lenger å mønstre et genuint forsvar for prosjektet han er viklet inn i. Det er nesten som han og Per Sandberg deler skjebne og frustrasjon, fra hver sin kant. Kanskje de burde sette seg ned og ha en prat om tro og tvil?

Det store prosjektet kan ha eskalert for raskt. Når han går så hardt ut mot regjeringen allerede nå, hva skal han si når statsbudsjettet kommer med flere kutt i formueskatten? Om det kommer flere avsløringer om asylavtalen? Da blir det vanskelig ikke å ta konsekvensen av kritikken uten å miste troverdighet, og det før partiet er modent for det skiftet han tror på.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook