Anmeldelse: Brit Bennett, «Det som forsvinner»

Hårene reiser seg

Brit Bennetts «Det som forsvinner» er både et besettende forsvinningsdrama og en sterk historie om identitet.

BRIT BENNETT: «Det som forsvinner» er den amerikanske forfatterens andre bok. Den gikk rett til topps på New York Times' bestselgerliste, ble nominert til National Book Award, og skal filmatiseres av HBO. Foto: GYLDENDAL
BRIT BENNETT: «Det som forsvinner» er den amerikanske forfatterens andre bok. Den gikk rett til topps på New York Times' bestselgerliste, ble nominert til National Book Award, og skal filmatiseres av HBO. Foto: GYLDENDAL Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

«Det som forsvinner»

Brit Bennett

Roman

Forlag: Gyldendal
Oversetter: Vibeke Saugestad
Utgivelsesår: 2021

«Forsvinningsnummer som gir deg frysninger.»
Se alle anmeldelser

Rydd plass i kalenderen: «Det som forsvinner» er ikke en bok du leser etappevis. Brit Bennett maner fram en sterk historie om å søke ut av seg selv og bli tvunget tilbake til røttene.

Fortellingen er spekket med lengsel og dype sår, og hele veien utforsker den hva det koster å oppnå det du drømmer om. Tidvis blir det så spennende at armhårene reiser seg.

Bennetts univers er befolket av karakterer som vet å skape seg sitt eget liv. Slik ser det i hvert fall ut utenfra – og slik er det vi ser dem, gjennom øynene til en utenforstående forteller med fri tilgang til deres tanker og følelser.

Stella og Desiree

Den første vi møter er Desiree. Vi får vite at hun og tvillingsøsteren Stella rømte fra hjembygda Mallard som 16-åringer. Begge har farget opphav, men er selv lyse i huden. Så hvem er det blåsvarte barnet Desiree leier i hånda? Boka åpner med en higen etter å plassere og definere – det som i sin tid drev tvillingene fra hverandre. Som voksen lengter Desiree etter søsteren. Hun lærer seg å lese fingeravtrykk, for pengenes skyld. Men ingenting av det hun lærer gjør det noe lettere å spore opp Stella.

Desiree flytter inn igjen hos moren Adele, som senere skal få Alzheimer og glemme hele seg. Men før den tid havner Desiree på radaren til dusørjegeren Early. Han er hyret av Desirees voldelige ektemann, som mener hun har stukket av med datteren hans. Men Early har blandede motiver for å finne henne. Et av dem er å hjelpe Desiree med å finne søsteren.

Stella lever de glade dager som hvit i California, inntil en farget kvinne dukker opp i nabolaget. Den nye kvinnen får Stellas maske til å slå sprekker, og truer med å velte hennes nye liv, bare ved å være til stede rundt henne.

Flere år senere begynner Stellas datter Kennedy å jobbe som skuespiller i Los Angeles. Moren har jo brukt et liv på å vise henne at det er lettere å være noen andre enn å være seg selv: «Å lyve – eller spille skuespill – var bare mulig dersom man gikk helt opp i rollen.» Tilfeldigvis havner hun da i samme by som Desirees datter Jude, som jobber som servitør. Det tar ikke lang tid før de to kusinene møter hverandre. Jude bor for øvrig sammen med transmannen Reese, som hun forelsker seg i.

Identitet

Det er ingen tvil om at Bennett vet hva hun driver med. De tapte og gjenvunne relasjonene holder liv i fortellingen, samtidig som tekstens motiver samler seg rundt spørsmålet om hva som gjør oss til de menneskene vi er. Reeses operasjoner er smertefulle, og det er få som vil utføre dem. Men han holder ut. Kraften i hans egentlige jeg er nytteløs å kjempe mot. Det samme skal Stella få kjenne på kroppen, for ikke å glemme Adele, som gjennom den grusomme sykdommen forteller oss hvor viktig det er å huske, skal du bevare din sanne identitet. Tekstens tale er klar: Glemmer du hvem du er, så dør du. Du slutter å være deg selv.

Det som forsvinner er en bok som er sjeldent rik på kvaliteter. Enten det er plottdrevne sidevendere eller intelligente fortellinger du liker best, vil du få sulten stagget. Se opp for Brit Bennett denne bokvåren.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer