KRITISK: Emilie Blichfeldt fortalte om sitt forhold til kroppshår i en reportasje i Det Nye. I etterkant mener Blichfeldt at saken endte opp med å bli noe helt annet enn hun hadde forestilt seg. Foto: Teresia Fant
KRITISK: Emilie Blichfeldt fortalte om sitt forhold til kroppshår i en reportasje i Det Nye. I etterkant mener Blichfeldt at saken endte opp med å bli noe helt annet enn hun hadde forestilt seg. Foto: Teresia FantVis mer

«Håret på mitt og andre kvinners venusberg er ikke en hindring bestående av kvist og kvast»

Filmskaper tar et oppgjør med Det Nye.

(Dagbladet): Før helga publiserte Aftenposten en kronikk hvor filmskaper Emilie Blichfeldt tar et kraftig oppgjør med Det Nye, etter å ha stilt opp i en reportasje i bladet.

Artikkelen tar utgangspunkt i «det smale skjønnhetsidealet», og som ung kvinne med naturlig hår på kroppen var dette noe 24-åringen gjerne ville være med å fronte.

Men som hun selv beskriver i sin kronikk har hun «opplevd å være nyttig idiot for utseendeindustrien.»

- Negative assosiasjonsord Overfor Dagbladet forklarer Blichfeldt at hun spesielt reagerer på bladets ordbruk og betegnelser.

I Det Nyes beskrivelser av for eksempel kjønnshår, har redaksjonen omtalt dette som «busk».

Når det gjelder hår under armene omtales dette som «jungel».

- De tar i bruk negative assosiasjonsord. Etter å ha studert Det Nyes innhold ser jeg at dette er gjentakende i mange tekster, sier Blichfeldt til Dagbladet.

Filmskaperen synes det er ergerlig at det som i utgangspunktet framsto som en viktig og riktig sak, endte opp med å bli noe helt annet enn hun hadde forestilt seg.

«Dusk, ikke busk» «I en sak som skal skape forståelse for det å ikke fjerne kroppshår, velger bladet å bruke ord som inngår i hetsen mot kvinnelige kroppshår.»

SVARER PÅ KRITIKKEN: Karine Thyness, redaktør i Det Nye. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet
SVARER PÅ KRITIKKEN: Karine Thyness, redaktør i Det Nye. Foto: Jørn H. Moen / Dagbladet Vis mer

«Håret på mitt og andre kvinners venusberg er ikke en hindring bestående av kvist og kvast. Det er dusk, ikke busk.(...) Saken om kroppshår avsluttes med gode råd om hvordan man skal gå frem - om man velger å barbere seg», skriver Blichfeldt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Reklame og omtalen rundt ulike produkter er det bladet tjener penger på. Det er bygget opp slik at de får jenter til å føle at utseendet deres ikke er bra nok, og så påtar bladet seg å gi dem en slags «hjelpende hånd» på veien mot «skjønnhet», sier Blichfeldt. 

Filmskaperen forklarer at hun burde gjort bedre research rundt magasinet i forkant av intervjuet, men håper nå at debatten kan føre til en endring.

- Det Nye skal ikke få holde på som de gjør. Bladet påstår at de vil hjelpe dem som er blitt avhengig av sminke, samtidig som de fortsetter å skape problemet.

Positive leserreaksjoner Det Nye-redaktør Karine Thyness er blitt gjort kjent med kritikken fra Blichfeldt.

- Det har blitt en fin sak med intervjuobjekter som belyser temaet kroppshår på en god måte. Det er synd at Blichfeldt ikke er enig, sier Thyness om filmskaperens reaksjon etter å ha stilt opp i Det Nye.

Redaktøren skriver i en mail til Dagbladet at de ikke har fått noen reaksjoner fra de andre kvinnene som stilte opp i artikkelen, men forteller at de har fått mange positive reaksjoner fra leserne sine.

- Viktig bidrag - Hva tenker du om at Blichfeldt føler hun har «opplevd å være nyttig idiot for utseendeindustrien» ved å stille opp i Det Nye?
- Vi synes hun gjennom intervjuet har gitt et godt og viktig bidrag til en sak som målgruppen er opptatt av, skriver Thyness.

- Det er ikke bare ett tankesett som gjelder for Det Nyes lesere — de er like forskjellige som alle andre folk. Den ene dagen er de pyntet til fest, dagen etter jobber de frivillig for flyktninger mens de den tredje dagen sitter de og svetter over en eksamensoppgave.

Det Nye-redaktøren hevder at deres lesere ikke lar seg diktere.

- Vi undervurderer ikke unge kvinner. Det Nye debatterer og viser gjennom journalistikken hvordan andre har gjort det før dem, og der har også skjønnhetsprodukter og mote en helt naturlig plass.

- Tar ikke kommersielle hensyn Når det kommer til Blichfeldts kritikk av ord som «busk» og «jungel» i artikkelen, forklarer Thyness ordvalget med at de har brukt et «muntlig, uladet språk».
- Blichfeldt hevder at reklame og omtalen rundt ulike produkter er det Det Nye tjener penger på. «Det er bygget opp slik at de får jenter til å føle at utseendet deres ikke er bra nok, og så påtar bladet seg å gi dem en slags «hjelpende hånd» på veien mot «skjønnhet».» skriver hun. Hva er din kommentar til det? 
- Våre lesere har god dømmekraft. Og Det Nyes journalistikk tar ikke kommersielle hensyn.

Instagram Følg @dagbladet.no på Instagram