MUSICALEN "HAIR" forvandlet hippie-ideologien til en lukrativ musikal-forretning. Hippiene ble flyttet fra byparkene til borgerskapets teaterscener. Foto: NTB Scanpix
MUSICALEN "HAIR" forvandlet hippie-ideologien til en lukrativ musikal-forretning. Hippiene ble flyttet fra byparkene til borgerskapets teaterscener. Foto: NTB ScanpixVis mer

Hårete musical introduserte vannmannens tidsalder

"Hair" kom til byen for full musikk og med nakne hippier.

Meninger

Jubileene strømmer mot oss som en flodbølge i disse dager. 50 år er gått siden de berømmelige 1960-åra. Blir det like mye feiring når 1970-, 1980- og 1990-åra blir 50 år siden? Kommer det til å bli 100 års feiringer blant dem som lever i 2060-åra? Kanskje har de fått andre ting å tenke på? Akkurat i dag nøyer vi oss med å knytte noen minner til musikalen «Hair», som oppsto på en scene såkalt off Broadway i New York 17. oktober 1967.

Personlig oppdaget jeg «Hair» på det fordums Musikkhuset, en tradisjonsrik platebutikk på Karl Johans gate. To voksne, kortklipte menn sto bak disken år ut og år inn, jeg husker fortsatt nøyaktig hvordan de så ut og stemmene deres når de spurte: «Ja, skal du ha denne plata, da?» og min egen pipestemme: «Jeg skulle gjerne hørt litt på den først.» Høretelefonene på disken, musikken i øret, inntil de strenge herrene brutalt rev pickup’en fra rillene.

Plata kom våren 1968. «Hair» hadde jeg ennå ikke hørt om til tross for at den for lengst var satt opp på selveste Broadway og gikk for fulle hus. En dag sto den i vinduet. Coveret var så hipt og innbydende at jeg kjøpte den på stedet, uten å lytte. Innpakningen holdt hva den lovet. En eksplosjon av musikk sprengte seg ut av høyttalerne. Frihetsbudskapet var blitt et frodig teater, fylt med fantastiske sanger om fri kjærlighet, krigsmotstand, hare krishna og antimaterialisme. Man ble ikke noe mindre av en anarkistisk opprører av å lytte til dette. Plata har jeg ennå, med herlig knitring i rillene.

Selve stykket så jeg første gang i Paris i 1970. En rødglødende oppsetning, der muskuløse hippier klatret som orangutanger langs de tre balkongene som prydet det eldgamle teateret. Høydepunktet var en scene midt i, der alle kledde seg nakne. Til Oslo kom stykket i en gjesteoppsetning på Det norske teateret. Gutta var på plass. Særlig to hadde hatt vorspiel og spedd på forventningene med et betydelig antall langpils. Vi ventet på nakenscenen. Til slutt klarte de ikke å holde seg lenger, men måtte på do. Gjett hvilket opptrinn som akkurat var over da de andpustne kom løpende tilbake.