KVANTITET: I fjor gjennomgikk det Karolinska institutet 700 000 artikler innen biomedisin skrevet de siste 100 årene. Konklusjonen var at forskerspråket er blitt stadig mer ubegripelig. Foto: Scanpix
KVANTITET: I fjor gjennomgikk det Karolinska institutet 700 000 artikler innen biomedisin skrevet de siste 100 årene. Konklusjonen var at forskerspråket er blitt stadig mer ubegripelig. Foto: ScanpixVis mer

Forskerspråket er blitt stadig mer ubegripelig

Hårfin forskjell på vrøvl og seriøs forskning

Dess mer voluminøs og intetsigende forskningen blir, dess mer ubegripelig blir forskningsspråket.

Meninger

Vi har alle opplevd det. Et besøk hos fastlegen der du sliter med i det hele tatt å få øyekontakt. Legen sitter bøyd over datamaskinen, og knatrer løs. Du må dokumenteres. De voluminøse dokumentasjonskravene er en velkjent problematikk overalt i helsevesenet. Bare i kommunal pleie- og helseomsorg går ti tusen årsverk med til rapportering og dokumentasjon. Det tilsvarer fem milliarder i lønn.

Selv jobber jeg nå som sykepleier på en medisinsk avdeling på Ullevål. Også der bruker vi dyrebar pasienttid på omfattende dokumentasjonskrav. Denne uka fikk vi pålegg fra oven om å skjerpe oss med å skrive såkalte pleieplaner. Disse er svært omdiskutert og dels forhatt av kliniske sykepleiere, med sitt ugjennomtrengelige fagspråk og tidkrevende og krøkkete kodeverk. Tross årevis med sterk motstand står systemet fast. Det er forskningsbasert.

Da jeg i vår skrev min bacheloroppgave om sykepleiedokumentasjon, var det nettopp for å finne ut hva slags forskning som ligger bak disse håpløse pleieplanene. Bare det komme meg gjennom de intetsigende, humørløse og forutsigbare forskningsartiklene om temaet var et slit. Døde tekster der det eneste tegn til liv var et og annet utfall mot en kollega. Konklusjonen på dem alle var at her trengs mer forskning, eventuelt at de som hadde problemer med å forstå hensikten med pleieplanene, måtte skoleres. Dette for øvrig utdypet i siste utgave av Prosa.

Forskning avler forskning. Praksis må tilpasse seg virkelighetsfjern teori. Selv har jeg gjennom tre år som sykepleiestudent pepret løs på sykepleieteoretikeres ugjennomtrengelige maktspråk. Til deres forsvar er de ikke alene. I fjor gjennomgikk det Karolinska institutet 700 000 artikler innen biomedisin skrevet de siste 100 årene. Konklusjonen var at forskerspråket er blitt stadig mer ubegripelig. Dette gjaldt også samfunnsfag og deler av humaniora.

Det forskes som aldri før. I 2014 ble det på verdensbasis produsert 1,5 millioner forskningsartikler. Kvaliteten er det verre med. Biologiprofessor Dag O. Hessen er av dem som har rykket ut med en sterk bekymring over en kvantitetsdrevet, uoriginal og språklig ugjennomtrengelig forskning, der målet er publikasjon, studiepoeng, master- og doktorgrader.

I sommer skrev to Aftenposten-journalister forskningsartikkelen «Online Algorithms Considered Harmful». Den ble mottatt med begeistring av fagmiljøet. Problemet var at det bare var tullball, spydd ut av svada-generatoren Scigen, som klipper og limer fra datavitenskapelige forskningsartikler totalt uten sammenheng.

Når forskjellen mellom vrøvl og seriøs forskning er så hårfin, er det grunn til bekymring. Spesielt i en tid der demagoger vrir og vrenger på fakta. I fjor kunne Aftenposten avsløre at mer enn halvparten av alle nordmenn ikke stoler på forskning. En skulle tro det ville gjøre inntrykk på forskningsmiljøet. Neida. Den eneste reaksjonen ble en intens debatt om metodikken i undersøkelsen, der forskere betvilte resultatet.