DÅRLIG KVALITETSSIKRING:  Hvordan kan Utdanningsdirektoratet forvente kvalitet fra elevene når de selv så til de grader har gått på akkord med egen kvalitetssikring? spør forfatteren. Illustrasjonsfoto: Lise Åserud / Scanpix
DÅRLIG KVALITETSSIKRING: Hvordan kan Utdanningsdirektoratet forvente kvalitet fra elevene når de selv så til de grader har gått på akkord med egen kvalitetssikring? spør forfatteren. Illustrasjonsfoto: Lise Åserud / ScanpixVis mer

Håpløse nasjonale prøver

Nivået i disse prøvene ligger minst ett klassetrinn over nivået til elevene.

Skole: Nasjonale prøver ble innført i grunnskolen i 2004 og skulle primært være et verktøy for kvalitetskontroll og styring for skolene, men skulle også ha fokus på den individuelle tilpasningen av opplæringen for den enkelte elev.

Jeg har selv en gutt i femte klasse, og etter å ha gått gjennom tidligere års prøver for å finne ut hva man selv kan gjøre for å stille mest mulig forberedt, sliter jeg fortsatt med å få på plass hakepartiet. Nivået i disse prøvene ligger minst ett klassetrinn over nivået til elevene.

I eksempeloppgaven i lesing, som ligger ute på Utdanningsdirektoratets nettsider, finner vi teksten «Lundefuglnettene» av barnebokforfatteren Bruce McMillan. Den er tilgjengelig både på nynorsk og bokmål. Når jeg leser bokmålsversjonen, finner jeg 21 feil av ulik alvorlighetsgrad. Her syndes det mot kommaregler, semantikk, preposisjoner og den grunnleggende da/når-regelen. Språket er unødvendig tungt og bærer preg av dårlig håndverk av oversetteren. Det mest graverende er likevel at teksten hevder at «De (lundefuglene, red.anm.) går også under navnet ”havets klovner” på grunn av de praktfulle nebbene og de klossete bevegelsene». Nynorskversjonen klarte heldigvis å formidle at det her er snakk om «sjøpapegøyer». Jeg tør ikke tenke på hva som ville blitt utfallet hvis et av spørsmålene til teksten ville fram til akkurat dette.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vi slipper imidlertid ikke unna denne problemstillingen, for det er nemlig et spørsmål til teksten som framtvinger ulike svar mellom de to versjonene:

Spørsmål i nynorskversjonen: «Kva for ei av desse farane fortel artikkelen at lundefuglungane var utsette for?»

Spørsmål i bokmålsversjonen: «Hvilke av disse er en fare for de unge lundefuglene, ifølge artikkelen?».

Hvor godt du gjør det på denne bestemte prøven, vil altså avhenge av om du går på en nynorskskole eller bokmålsskole.

Hvordan kan Utdanningsdirektoratet og den sittende regjeringen være seg bekjent med et slikt kvalitetsnivå på et materiale som etter deres mening skal kartlegge elevenes kunnskaper? Hvordan kan de forvente kvalitet fra elevene når de selv så til de grader har gått på akkord med egen kvalitetssikring?

Når det gjelder matteoppgavene, er de av en karakter som elevene har minimalt med forutsetninger for å klare. Fra skolen er de vant med å løse rene regnestykker, mens det i prøvene legges fram mer praktiske problemstillinger. Greit nok det, men da må de ha øvd på og tilegnet seg metodikken for å løse slike oppgaver, noe de ikke har på dette nivået.

Engelskoppgavene holder også for høyt nivå for målgruppen, fordi de fleste spørsmålene er av en slik art at det ikke er nok å kjenne igjen ord elevene har hatt i undervisningen. Hva hjelper det å vite hva alle ordene i setningen betyr, når du ikke har lært verbet som definerer spørsmålet?

Slik situasjonen er i dag, både med tanke på den nevnte kvalitetssikringens fallitt og på elevenes selvfølelse når de har levert inn oppgavene, mener jeg kunnskapsministeren står overfor to valg. Enten må hun heve kvaliteten på prøvene og forvisse seg om at disse treffer målgruppens kunnskapsnivå, eller så må hun få avskaffet prøvene. Vi kan ikke fortsette å framprovosere dårlige resultater i et samfunn som på alle områder har fokus på optimale prestasjoner og resultater.