Harket bærer tomheten på sine brede skuldre

Småslapp synthpop på a-ha-Mortens femte soloplate.

Foto: Universal Music
Foto: Universal Music Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

ALBUM: Morten Harket er plassert i vår verden for å ta spektakulære vokale sprang og holde toner ufattelig lenge over svulmende, dramatisk popmusikk. Og å ta seg bra ut: han kommer opp av vannet på omslaget med nydeffet overkropp, den rufsete silhuettluggen henger ned i pannen like bedårende som i 1984.

Førstesingelen «Lightning» fra Harkets første soloalbum siden 2008 var en lovende smakebit.

Ikke så mye fordi det var en spesielt god singel, men fordi den antydet noe om potensialet i samarbeidet med det svenske bandet Kents frontmann og låtskriver Joakim Berg.

Kompatibelt Bergs 15 år lange flørt med Depeche Mode-referanser og stormannsgale U2-stadionambisjoner er på papiret svært kompatibelt med den kjølige pompøsiteten og refrengdramatikken som Harket trenger for å være god.

Harket er en formidabel popsanger med evnen til å løfte kvaliteten på selv banale, kommersielle låter alene. Han er ikke nødvendigvis avhengig av de sofistikerte og krevende låtene Paul Waaktaar-Savoy og Magne Furuholmen tradisjonelt har spesialskrevet for hans register i a-ha-sammenheng.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer