DEBATT

Bil:

Harme i flettefeltet

Kan ikke folk bare ta seg kraftig sammen og se til å lære seg reglene for samfletting i trafikken? Nå vil jeg ha slutt på dette tøyset.

TRAFIKK: Dette trafikale grepet virker det som om nordmenn har seriøse utfordringer med å forholde seg til, skriver Torbjørn Sølsnes. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix
TRAFIKK: Dette trafikale grepet virker det som om nordmenn har seriøse utfordringer med å forholde seg til, skriver Torbjørn Sølsnes. Foto: Audun Braastad / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Ettersom jeg har første arbeidsdag etter noen uker med ferie og til dels mye bilkjøring, vil jeg ta opp en ting som både gjennom årene - og ikke minst nå i ferien - har opptatt meg mye:

Fletting.

Dette trafikale grepet virker det som om nordmenn har seriøse utfordringer med å forholde seg til (ja, eller de som oppholder seg på norske veier da, men dette er ikke en ting vi utelukkende kan beskylde utlendinger for). Alle kjenner skiltet for det som i regelboka kalles «sammenfletting,» og de som har bestått teoriprøven skal kjenne regelen om at man skal «vike for den bilen som er lengst fremme i flettingen.» Med andre ord: Du kan fortsette å kjøre i det kjørefeltet du kjører i, inntil det flettes sammen det andre kjørefeltet. Dette burde være rimelig enkelt, tenker du kanskje, særlig siden feltene som skal samflettes trekkes sammen til ett felt?

Men det er det jo åpenbart ikke. Tvert i mot, vil jeg si. Først og fremst virker det som om norske bilister har et lettere panisk forhold til fletting. Ligger man i venstre felt og ser et fletteskilt, så er det om å gjøre å få slengt seg over i høyre felt så fort som råd er. Om det betyr at en skal inn i en saktegående kø som varer i en kilometer, spiller absolutt ingen rolle. Det faktum at en bidrar unødvendig til at denne køen vokser, er uvesentlig.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer