Harmoni og paranoia

Viser ny dybde som låtskriver.

Sondre Lerche overrasker. Med sin modenhet og med sin ambisiøse grunnholdning. Han klarer å tilføre iørefallende, klassisk popmusikk intelligente og uforutsigbare løsninger.

«No One's Gonna Come» er en mye mørkere affære enn forgjengeren «You Know So Well». Den begynner med en nærmest urovekkende stemning, preget av Lerches varme, historiefortellende vokal, Kato Ådlands lumre gitar og Frode Unnelands uhyre musikalske trommespill. Deretter blir man overmannet av et refreng som er like konfronterende som det er salig. Legg til Sean O'Hagens lekre strykearrangementer, ypperlige Beatles-referanser og en av de mest nyanserte og detaljrike produksjonene man har hørt her til lands på en stund, og man sitter igjen med en helt super singel. De tre andre, egenproduserte låtene er ikke av samme kaliber, men er nok til å vise at Lerche allerede behersker mange nyanser innenfor tidløs nostalgiapop for den moderne mann og kvinne. Harmoni side om side med paranoia er en ypperlig kombinasjon, og Lerche fikser begge deler - samtidig.