LEDER

Hårreisende at en offentlig etat benytter seg av slike tjuvtriks

I Nav-saken avdekkes lag på lag med svikt.

FRYKTET OFFENTLIGHET: Nav ville ikke sende brev til Riksadvokaten, fordi de praktiserer full offentlighet. Her Nav-direktør Sigrun Vågeng Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
FRYKTET OFFENTLIGHET: Nav ville ikke sende brev til Riksadvokaten, fordi de praktiserer full offentlighet. Her Nav-direktør Sigrun Vågeng Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Leder: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.
Publisert

Ikke noe er mer undergravende for samfunnets tillit enn offentlige etater og ansatte som bryter, overser eller går rundt loven. Verst blir det om handlingene inneholder elementer av egeninteresse. I Nav-saken avdekkes lag på lag med svikt når det gjelder lovforståelse, saksbehandling og straffereaksjoner.

Ikke overraskende kan vi nå føye til et nytt element i denne kjeden av feil eller selvbeskyttelse. I et notat som Arbeids- og velferdsdirektoratet oversendte Arbeidsdepartementet 4. oktober, og som Bergens Tidende har fått tilgang til, går det fram at Riksadvokaten ikke fikk en skriftlig orientering om trygdeskandalen fordi Riksadvokaten «praktiserer full offentlighet».

Riksadvokat Tor-Aksel Busch praktiserte lovbestemmelsene om offentlighet i forvaltningene, slik vi har all grunn til å forvente. For direktoratet innebar det åpenbart en utålelig mulighet for lekkasje og avsløring. En muntlig orientering ville ikke etterlatt slike spor i dokumenter som kan bli offentlige, og dermed tilgjengelige for journalister eller hvem som helst andre.

Det er hårreisende at en offentlig etat benytter seg av slike tjuvtriks for å legge taushetens slør over en betent sak, men direkte overraskende er det ikke. Offentlighetsloven ble først vedtatt i 1970 og modernisert i 2006, og hele tida har den vært et kampområde mellom offentlige etater og politikere på den ene side, og mediene på den andre. Nav-saken er et godt eksempel på hvorfor vi trenger loven, men samtidig et lærestykke i hvordan den ikke blir brukt aktivt nok (av mediene) eller omgås (av myndighetene).

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer