Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Hårreisende at en offentlig etat benytter seg av slike tjuvtriks

I Nav-saken avdekkes lag på lag med svikt.

FRYKTET OFFENTLIGHET: Nav ville ikke sende brev til Riksadvokaten, fordi de praktiserer full offentlighet. Her Nav-direktør Sigrun Vågeng Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
FRYKTET OFFENTLIGHET: Nav ville ikke sende brev til Riksadvokaten, fordi de praktiserer full offentlighet. Her Nav-direktør Sigrun Vågeng Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer
Leder

Ikke noe er mer undergravende for samfunnets tillit enn offentlige etater og ansatte som bryter, overser eller går rundt loven. Verst blir det om handlingene inneholder elementer av egeninteresse. I Nav-saken avdekkes lag på lag med svikt når det gjelder lovforståelse, saksbehandling og straffereaksjoner.

Ikke overraskende kan vi nå føye til et nytt element i denne kjeden av feil eller selvbeskyttelse. I et notat som Arbeids- og velferdsdirektoratet oversendte Arbeidsdepartementet 4. oktober, og som Bergens Tidende har fått tilgang til, går det fram at Riksadvokaten ikke fikk en skriftlig orientering om trygdeskandalen fordi Riksadvokaten «praktiserer full offentlighet».

MISTILLIT: Bjørnar Moxnes og Rødt fremmer mistillitsforslag mot arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie. Han sier til Dagbladet at han mener Hauglie ikke er egnet til å lede opprydningsarbeidet etter NAV-skandalen. Reporter/video: Jørgen Gilbrant Vis mer

Riksadvokat Tor-Aksel Busch praktiserte lovbestemmelsene om offentlighet i forvaltningene, slik vi har all grunn til å forvente. For direktoratet innebar det åpenbart en utålelig mulighet for lekkasje og avsløring. En muntlig orientering ville ikke etterlatt slike spor i dokumenter som kan bli offentlige, og dermed tilgjengelige for journalister eller hvem som helst andre.

Det er hårreisende at en offentlig etat benytter seg av slike tjuvtriks for å legge taushetens slør over en betent sak, men direkte overraskende er det ikke. Offentlighetsloven ble først vedtatt i 1970 og modernisert i 2006, og hele tida har den vært et kampområde mellom offentlige etater og politikere på den ene side, og mediene på den andre. Nav-saken er et godt eksempel på hvorfor vi trenger loven, men samtidig et lærestykke i hvordan den ikke blir brukt aktivt nok (av mediene) eller omgås (av myndighetene).

Offentlighet i forvaltningen er ikke konstruert som et privilegium for journalister eller andre snushaner. Prinsippet handler om at offentlig innsyn i forvaltningen gir kvalitet og effektivitet i tjenestene, sikkerhet for at lover og regler blir fulgt og at det er et tillitsforhold mellom etatene og publikum. I en undersøkelse Norstat har gjennomført for ABC Nyheter, sier 61 prosent av de styrte at de har fått lavere tillit til offentlige instanser snart en måned etter at det ble kjent at Nav har feiltolket EUs trygdeforordning.

Den helt nye innbyggerundersøkelsen som staten selv har fått gjennomført, viser at folk i Norge er minst fornøyde med politikernes evne til å lytte til innbyggernes synspunkter. Det er mye hovmod som står for fall, og det er bare å brette opp ermene og snu utviklingen.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media