Hårreisende justismord

Samme dag som Norge tar juleferie, henlegger Riksadvokaten saken om politidrapet på min venn Eugene Obiora i Trondheim for nesten halvannet år siden, 7. september i fjor. Både de fire mistenkte politibetjentene og politietaten er frifunnet for drapet, og dødsfallet de påførte Eugene får ingen konsekvenser for noen av dem. Tidspunktet for denne kontroversielle henleggelsen er neppe tilfeldig valgt, det feige håpet har nok vært at saken skal forsvinne i julestria. Men det skal den ikke, kampen for rettferdighet fortsetter gjennom demonstrasjoner 5. januar og sivilt søksmål mot de involverte politibetjentene.

Familiens bistandsadvokat, Abid Raja, har sammen med advokat Frode Sulland, krevd tiltale mot de tre av de fire involverte politibetjentene for forsettlig drap. Å ta ut en slik tiltale er den eneste akseptable løsningen ut fra sakens fakta, men dessverre er nå muligheten for å gå til straffesak mot de tre gått tapt gjennom Riksadvokatens hårreisende og feige justismord.

Det er flere årsaker til at dette er et justismord: For det første har Riksadvokaten kun lent seg på Spesialenheten for politisaker, og viktige krav og ankepunkter i Raja og Sullands klage på Spesialenhetens henleggelse er kun overflatisk eller i liten grad møtt eller besvart av Riksadvokaten. Både Riksadvokaten og Spesialenheten har nok en gang levert skandaløst dårlig i denne saken. Deres dårlige levering har sammenheng med en fullstendig skjev fremstilling av saken i politiets favør, inkludert underkjennelse eller forbigåelse av viktige vitneutsagn: For eksempel nevner de ikke fem av seks vitner som har fortalt at politiet tok kvelertak på Eugene utenfor sosialkontoret! Dette er kanskje ikke er så rart når vi nå vet at det var en tidligere kollega av de mistenkte politimennene som etterforsket dem i Spesialenheten i første omgang, og så vidt vi vet er det han som også etterforsket dem nå for andre gang. Symptomatisk nok konstaterer Riksadvokaten uten noen egentlig begrunnelse at det ikke er grunnlag for å konstatere at etterforskeren var inhabil!

For det andre taler fakta i saken for seg selv: Det er kommet en ny rapport om at Eugene døde hovedsakelig av behandlingen han ble utsatt for utenfor sosialkontoret. Politibetjent A kvelte ham ved å ta kvelertak på ham, en annen politimann bidro til å kvele ham med såkalt benlås hvor armene låses av bena slik at presset mot lungene økte ytterligere der han lå på magen med armene i håndjern på ryggen, og alle tre bidro samtidig til å kvele ham ved å presse luften ut av ham med de tre 1,90 høye og 100 kilo tunge politimennenes fulle kroppstyngder oppå Eugene. Flere av vitnene tenkte og sa «nå kveler de ham». Eugene ga selv uttrykk for pustevansker og vitner hørte ham rope høyt flere ganger ut i redsel at han holdt på å bli drept, han ropte «please don’t kill me» og bønnfalt noen om å hjelpe ham. Like etterpå ble Eugenes kropp liggende helt stille, og det er sannsynlig at han dør på dette tidspunktet.

Raja og Sulland skriver som rimelig er at politibetjentene måtte anse det som sannsynlig at han ville dø av denne behandlingen, og at dette kvalifiserer til krav om tiltale for forsettlig drap. Riksadvokaten kommer overhodet ikke inn på dette kravet, men presterer å skrive at politimennene ikke kunne vite at de kvalte ham!

Deretter lar politimennene ham ligge i 10 minutter uten å forsøke på gjenopplivning, før de legger ham på magen inn i politibilen. Når de ankommer sykehuset står livet hans ikke til å redde.

I utgangspunktet er det grunn til å stille spørsmål ved nødvendigheten av politibetjent As kvelertak på Eugene. Eugene var helt rolig både før politiet kom, og da de kom. Ifølge vitner virket stemningen som «rolig, de pratet, og var joviale». Og i TV 2 er det kommet frem at sosialkontoret ikke tilkalte politiet, men et vaktselskap fordi saksbehandlerne ikke likte at Eugene tok bilder av dem med mobilkamera da de ikke ville gi ham penger til å bruke på bursdagsgave til hans 12 år gamle sønn og kanskje også til mat til hans tomme kjøleskap. De ansatte på sosialkontoret derfor ble svært overrasket over at politiet plutselig dukket opp. I og med at Eugene var rolig, var de også uforstående til at saken fikk et slikt utfall. Dette står i kontrast til at politiet i media har gitt inntrykk av at Eugene var rabiat, farlig, kriminell, ruset, stor også videre. Ikke noe av dette stemmer. (Blant annet var han bare 177 høy og veide 84 kilo).

Vitner forteller om hvordan A tar på seg hansker, og sier «jeg kveler han». Deretter drar politimennene Eugene opp av stolen og A tar kvelertak på ham. A har påstått at han først tok kvelertak på Eugene etter at han ble hardt skadet av Eugene etter et slag fra albuen hans, men legerapporten viser at det var ingen skader på A, og det er heller ingen vitner som har gjengitt et slikt slag. Spesialenheten hevder at kvelertaket var et improvisert valg, men dette strider mot As egen forklaring. Et eventuelt albueslag kan neppe oppfattes som en nødvergesituasjon, men likevel stiller ikke Riksadvokaten og Spesialenheten spørsmål ved om det var nødvendig å bruke kvelertak i denne situasjonen. Nødverge er også uinteressant idet Eugene dør som følge av kvelningen han ble utsatt for av politimennene når han er påsatt håndjern og ligger på magen og ikke kan skape noen nødvergesituasjon hverken for politiet eller for noen andre. Det er derfor et klart justismord når Riksadvokaten har henlagt saken.

Det er kommet frem nye momenter i saken siden Riksadvokatens retur av saken til Spesialenheten uten at Riksadvokaten har tillagt disse vekt: Det er kommet frem at to av de tiltalte politibetjentene er anmeldt for vold mot personer med minoritetsbakgrunn hele 14 ganger. I seg selv er dette nok til å anta at de hadde et rasistisk motiv for drapet på Eugene, i tillegg til deres uforholdsmessige brutale behandlingen av Eugene.

Andre momenter som er kommet frem i det siste i saken, er en undersøkelse der 11 prosent av de ansatte i Sør-Trøndelag politidistrikt selv sier seg enige i at det «forekommer rasisme blant ansatte i vårt politidistrikt». Dette er i seg selv oppsiktsvekkende i og med at politiet etter drapet på Eugene hele tiden har hårdnakket nektet for at det finnes rasisme i politiet eller muligheter for å koble drapet til rasisme. I tillegg er det avdekket at Trondheim politikammer har hatt rasistiske tegninger hengende i sine lokaler, forteller rasistiske vitser på julebordet osv. Dertil har Ali Farah-eller Sofienbergpark-saken gitt et endelig bevis for rasismen i politiet, der de var mest opptatt av å få Ali Farah til å oppgi identiteten sin der han lå halvdød og forslått.

Videre taler både Riksadvokatens og Spesialenhetens «rulleblad» mot dem: Alle de 10 alvorligste politisakene med dødelig utgang som Spesialenheten har etterforsket siden den ble opprettet 1. januar 2005 er henlagt. Dette gjelder også alle politiets tre kvelningsdrap, alle mot personer med utenlandsk bakgrunn, siden 2003, hvorav Eugene Obiora er den foreløpig siste. Og av de 901 anmeldelsene mot politiet i fjor, er bare to dømt.

Obiora-saken går nå til sivilt søksmål og det skal foretas en evaluering av Spesialenheten som må ende med at den nedlegges og erstattes av etterforskere som ikke har politibakgrunn, slik som det er bl.a. i Storbritannia. Men saken kan ikke ende der, det må også nedsettes en gransking av både Obiora-saken og de lignende Wacko- og Ansgar hotellsakene, inkludert Riksadvokatens håndtering av disse. I tillegg må det gjøres en full opprydding av rasismen i politiet. Videre må tjenestemannsloven endres slik at politibetjenter under etterforskning for dødsfall eller grov vold tas ut av tjeneste.

Men aller først må det demonstreres nå lørdag 5. på grunn av Riksadvokatens hårreisende og feige justismord!