Harrs indre landskap

- Jeg føler meg veldig mye modigere enn før. Når jeg har kalt utstillingen «Drømmer», er det fordi avstanden til landskapene jeg har malt tidligere er blitt så mye større, sier Eva Harr.

I går åpnet hun utstilling i Galleri Arctandria i Oslo, samme dag rundet hun 50. Det er kanskje derfor det er en mer melankolsk, mørk Eva Harr publikum får møte nå?

- Ja, jeg har behov for noen stille, ettertenksomme øyeblikk. Verden raser av gårde, stadig hurtigere. Derfor er det blitt en livsnødvendighet å skape noen slike øyeblikk. Jeg føler meg litt beslektet med «ta tida tilbake»-bevegelsen, sier Harr.

Dikterisk fritt

Hun liker kontrasten mellom det hektiske bylivet og de stille øyeblikkene. Uttrykket og koloritten hennes har gjennomgått en del forandringer siden sist hun stilte ut i Oslo, for snaue to år siden.

- Det har vært viktig for meg å ta fram mine indre landskaper. Ut av bildene er det liten tvil om at jeg har mine røtter i det høye nord, men etter mange år i byen er avstanden til de nordnorske landskapene så stor at jeg omsider står dikterisk fritt til å male mine egne. Jeg er blitt mørkere, mer melankolsk, har en ny klang i koloritten, ja. Jeg opererer i et skyggefullt månelandskap. Men det er ikke slik å forstå at jeg er trist.

- Men det er noe litt vemodig over enkelte bilder?

- Ja, måneskinnet representerer noe vemodig romantisk. En slags stille dialog med mitt eget indre. Og med månen. Enkelte har spurt hvordan jeg våger å male månen, men den påvirker våre liv. Fysisk og mentalt. Jeg har snakket med mannen min på telefon når vi har sett månen fra ulike verdensdeler. Det er en ganske spesiell opplevelse... Vi har vært uendelig langt fra hverandre, men har sett den samme månen.

Forenkling

Eva Harr takker ektemannen, som er arkitekt, for å ha penset henne inn på et nytt spor kunstnerisk sett.

- Han har lært meg vanvittig mye om modernismen, om forenklingen. Jeg har sett spenningen ved å forenkle motiver, og det er en ny utfordring. Man ser noe av det i disse bildene, men jeg vil drive det videre. Jeg er åpen for å gjøre en hel utstilling med ett og samme motiv i ulike variasjoner. Her har jeg valgt å gjøre samme motiv som både maleri og grafikk. Det oppstår helt andre billedmessige uttrykk når man bruker ulike teknikker. Det er også noe jeg har lyst til å utforske videre.

Ved 50 år er hun full av kraft til å arbeide videre, og vil heller se framover enn tilbake.

- Jeg er klar for masse ny arbeidsinnsats. Jeg er i gang, og er veldig glad for at jeg har forstått hvor livsnødvendig dette er for meg. Det er dette jeg skal drive med, sier Eva Harr.

FEMTI I GÅR: Hun har arbeidet med grafikk siden 1978, mens oljemaling er noe Eva Harr bare har beskjeftiget seg med i ti år. - Nå står jeg ved et kunstnerisk veiskille sier jubilanten.Foto: ANNIKEN MJAALAND