OVERVELDET KRIMFORFATTER: - Håpet er at bøkene mine skal bety mye for noen, heller enn noe for mange. Denne lista viser at de betyr mye for mange. Og det er det som gjør meg så vanvittig glad, sier krimfavoritt Jo Nesbø. Foto: HÅKON EIKESDAL
OVERVELDET KRIMFORFATTER: - Håpet er at bøkene mine skal bety mye for noen, heller enn noe for mange. Denne lista viser at de betyr mye for mange. Og det er det som gjør meg så vanvittig glad, sier krimfavoritt Jo Nesbø. Foto: HÅKON EIKESDALVis mer

- Harry Hole er ikke udødelig

Harry Hole har gjort Jo Nesbø til det norske folkets krimfavoritt. Men forfatteren forbeholder seg retten til å avlive antihelten når som helst.

Les også:
Krimdronningen
Tidenes beste norske krim bygger på sann historie

- Det er jo ganske brutalt. Helt sprøtt!

Krimforfatteren Jo Nesbø ser fortumlet på arket med resultatene fra folkeavstemningen til Dagbladets krimkåring. Navnet hans troner overlegent øverst med fire titler, og han har hele sju av topp ti-bøkene.

- Og så er det «Snømannen» som vant, før «Frelseren» og «Rødstrupe». Det overrasker meg: «Rødstrupe» er boka som markerte et vannskille i forfatterskapet mitt, og har alltid vært kritikerfavoritten. Men det er jævlig morsomt, sier Nesbø.

På juryens toppliste er det nettopp «Rødstrupe» som kommer best ut av Nesbø-bøkene, med niendeplassen. Juryvinneren ble Karin Fossum, som du kan lese om på side 54-57.

Harry betyr alt
- Denne kåringa handler om at folk synes bøkene mine er tidenes beste norske. Men jeg kan med hånda på hjertet si at jeg neppe har skrevet sju av de ti beste krimbøkene i norgeshistorien. Jeg er helt overveldet, sier Nesbø til Dagbladet.

- Hvorfor liker juryer deg dårligere enn folk flest?

- Altså, jeg er kjempeglad for at jeg kom på niende plass på jurytoppen. Og man skriver ikke bøker for å havne på juryers lister. Litt som Tour de France: man tenker ikke på plasseringer når man sykler, sier Nesbø.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forfatteren tror han gjorde reint bord fordi den personfokuserte Harry Hole-serien har så mange hardcorefans. Nesbø har tidligere fått et drøss med priser for serien, og «Frelseren» ble i år nominert til Gold Dagger-prisen for beste internasjonale krim. Nesbø er klar på hvor mye denne antihelten har betydd for hans suksess.

- Åpenbart veldig mye, fordi det er en god kronologi i historien, man følger en person som utvikler seg.

- Hvor gammel er Harry blitt nå?

- Han har bikka 40. Men med hans levemåte, er 40 år ganske gammelt.

- Kommer du snart til å avlive ham?

- Det er åpenbart at Harry Hole ikke er en mann med evig liv, han er ikke udødelig. Jeg har en storyline klar for ham. Og det kan hende at jeg veit hvor mange flere bøker som kommer, men om jeg veit det, sier jeg det i alle fall ikke.

Bytter sprit med opium
Neste Harry-bok, «Panserhjerte», som en stund hadde arbeidstittelen «Leoparden», kommer 22. september. Handlingen åpner i Hong Kong, der Harry gjemmer seg for en triademann, etter å ha pådratt seg en stor spillegjeld.

- Han drikker faktisk ikke, men har det han kaller et «semikontrollert forbruk av opium», og bor i Hong Kong fordi det er det stedet i Asia med mildest strafferamme for misbruk. Ellers er det jo stort sett dødsstraff, sier Nesbø.

I boka introduseres en ny sentral karakter: den unge politibetjenten Kaja, som har som oppdrag å hente tilbake Harry til en ny drapsetterforskning i Oslo.

- Da hun finner ham, vil han ikke bli med hjem, og hun spiller kortet hun vet vil funke: tilbyr å betale spillegjelda, og forteller at faren til Harry ligger for døden i Oslo, utdyper forfatteren.

- Hva er krimsaken?

- To kvinner har blitt funnet drept i Oslo. Dødsårsaken er at de har druknet i sitt eget blod. Og de har noen merkelige stikksår rundt munnen og i øynene, som forteller at stikkene ikke kom utenfra, men fra inni hodet, avslører Nesbø med et lurt smil.

Illojal mot leserne
Nesbø synes ikke det har blitt vanskeligere å skrive etter hvert som han har flere bøker bak deg, og stadig blir mer populær.

- De offentlige omstendighetene rundt bøkene stenges ute når jeg lukker døra og skal skrive. Det er mye vanskeligere å stå på en scene. Som i 95, da Di Derre slo gjennom for alvor. Da vi spilte lavmælte «90-metersbakken» mens alle i publikum ropte etter «Jenter», var det som at publikum jobbet mot oss. Når du skriver bøker, kan du operere uten publikum, sier Nesbø.

- Men når du har en så trofast fanskare, er det vel lett å gjøre dem forbanna om du gjør noe drastisk?

- Jo, men jeg forholder meg ikke til leserne mine på den måten: Jeg driver med min greie, og kan ikke tekkes verken de som liker meg eller de som ikke gjør det.

- Sånn sett er jeg illojal mot leserne: jeg forbeholder meg retten til å avslutte serien og ta livet av Harry når som helst.