Harry høyhus?

«Høyhusprosjekter i norske byer er et høykonjunkturfenomen og kan brukes som temperaturmåler for optimisme.»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Debatten om høyhus har blusset opp igjen over landet og i Dagbladets spalter, slik den gjør i perioder med mye penger og stort mot i eiendomsbransjen. I Oslo undres folk over at noe enda høyere og glattere erstatter høyhuset som til allmenn lettelse ble sprengt på Majorstua sist sommer. Det diskuteres om Postgirobygget blir pent av å få en vertikal glass-slisse og bygges på noen etasjer, eller om det bare blir litt mindre stygt, i hvert fall fra utvalgte fotovinkler. I Molde vil nyrike kjøpmenn bygge et 16-etasjers hotell i strandkanten, etter at arkitekten har vært i Dubai og latt seg inspirere av verdens dyreste høyhus. Undertegnede kreves avsatt, over syv spalter i Romsdals Budstikke og en helside i Dagbladet, som direktør i Norsk Form, fordi jeg har sagt at «i mindre byer i naturskjønne omgivelser er høyhus en håpløst harry og gammeldags måte å tenke på», og at det «er bare byer med alvorlig mindreverdighetskompleks som kan bygge slik». Og så har jeg visst i radioen kommet i skade for å lure på om utbyggere bak slike prosjekter mon tro kan ha problemer med potensen.

Høyhusprosjekter i norske byer er et høykonjunkturfenomen og kan brukes som temperaturmåler for optimisme. Mot slutten av forrige hetebølge, i 1986- 87, sto høyhusprosjektene i kø på Byplankontoret i Oslo. Så kom nøkternheten inn med de første konkursene, kvadratmeterpriser begynte igjen å telle med når beslutninger skulle fattes, og prosjektene forsvant. Nå dukker de opp igjen, ikke minst nede i Bjørvika, som om ikke det var store nok og dyre nok problemer å ta fatt på der fra før.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer