Harry sjarm

Amerikanske Mercury Rev var ikke til å kjenne igjen fra den kritikerroste plata «Deserter's Song». Men gårsdagens konsert ble likevel en mektig opplevelse.

... og nå kommer de til Quart

Med to gitarer, piano, diverse tangenter, bass, trommer og vokal ble det støyende også på intime John Dee.

Gruppa har holdt på noen år, men var likevel ukjent for de fleste inntil de i fjor ble utropt til årets store rocksensasjon av kritikerne. Men den vare og innsmigrende stemningen fra plata som gjorde dem berømt, «Deserter's Songs», var nærmest fraværende på John Dee seint i går kveld. I stedet ble vi lydbombet med psykedelisk, symfonisk, forførende, melodiøs og messende gitarbasert rock'n'roll med jazzelementer. Anført av vokalist, gitarist og låtskriver Jonathan Donahue klarte gruppa med sitt tette lydbilde å overbevise oss om at de er et av verdens tøffeste garasjeband akkurat nå - med et knippe sterke låter som holder herfra og helt hjem til Woodstock, New York.

Det eneste problemet med bandet, og det ble spesielt tydelig live, er at sangene låter relativt likt. Vokalen var dessuten altfor lav i starten. Da lyden tok seg opp, avslørte Jonathan at han ikke alltid synger like reint. Bandet kunne dessuten variert lydbildet noe mer og forsøkt å gjenskape noe av magien fra «Deserter's Songs». Men - det er likevel noe veldig sjarmerende med bandet, som er både gammeldags, harry og supertrendy, nyskapende og dønn moderne på samme tid.

TUNG LYD: Jonathan er sjefen i amerikanske Mercury Rev. i går spilte kritikerfavorittene for et utsolgt John Dee.