Harry trygt i mål

Vi forteller ikke hvordan det ender!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

BOK: I J. K. Rowlings «Harry Potter and the sorcerer’s stone» møtte vi Harry Potter. Han var en liten gutt på 11 år, akkurat som de fleste av leserne sine. Barn over hele verden kunne kjenne seg igjen i Harrys opplevelser. Sammen skrittet de ut i ungdomstida, mot pubertet og forelskelse, nye venner og nye uvenner.Barn i alle aldrer så opp til Harry, slik man i alle generasjoner har sett opp til sine litteraturhelter, i alt fra Stompa og Frøken Detektiv til Frodo i Tolkiens «Ringenes herre». Harry er spesiell, han lever nemlig i en trollmannsverden, og skal begynne på en trollmannsskole. Slik starter eventyret. Siden den gang har en hel generasjon barn og ungdom fått følge ham opp til voksenlivet, og samtidig også opplevd sin egen ungdomstid.

På godt og vondt

J.K. Rowling har latt både universet og karakterene sine utvikle seg, og når vi møter dem i den siste boka Harry Potter and the Deathly Hallows har hun ikke bare latt Harry og vennene blitt eldre, men også latt hele sjangeren hun skriver i modnes. Både språket og handlingen er mørkere enn de tidligere bøkene. Harry drar denne gangen ikke tilbake til skolen, men har på oppdrag av avdøde Albus Dumbledore dratt ut i verden for å få fullbyrdet sin skjebne og en gang for alle bli kvitt fyrst Voldemort. Samtidig som Harry kjemper mot det onde, får både han og leserne stadig utredet de forskjellige karakterenes historie og skjebne, på godt og vondt. Men det er ikke lett å være ung gutt på vei inn i voksenlivet og i tillegg ha oppgaven å redde verden. Som andre ungdommer opplever nemlig også Harry problemer på en annen skala enn å kjempe mot drager og slåss mot trollmenn med skumle trylleformler, nemlig trøbbel i kameratgjengen, i kjærlighetslivet og følelsen av å ikke høre hjemme noe sted.

Mer modent

Med den særegne skrivestilen som hele tida har fenget Rowlings publikum siden første bok, beskriver hun nå i større grad psykologiske portretter. Hun har utvidet universet fra et spennende eventyr til en saga med skremmende beskrivelser av et samfunn der ondskapen tar overhånd og mennesker og trollmenn har problemer med å holde styr på følelser og uro fra fortida. Det blir stilt større spørsmål rundt figurens etikk, og problemstillingene Harry sitter med er stadig mer preget av angst rundt sine egne avgjørelser og hensikter. Kan han stole på seg selv og sine nærmeste? I hvor stor grad har mennesker evnen til å sette seg selv til side for å kjempe for det gode? Dette er svært dyktig gjort av J.K. Rowling. Hennes publikum er blitt eldre og modnere, dermed er det også riktig å la historie og sjanger modnes. Hun har ikke bare skapt en god bokserie, men har latt bøkene følge en generasjon. Hun lar historien preges av ei tid i vårt samtid der man stadig er på jakt etter noe å tro på, noe å holde fast ved, og gir barn noe så flott som et trollmannseventyr som guide til vårt samfunn. Selv om det hele foregår i en verden som på mange måter er fjernt fra vår egen, kan barn og unge likevel lese historien om seg selv.

La eventyret fortsette!

Det har vært utallige spekulasjoner i presse, media og blant fanskarer før hver utgivelse, og spesielt i forbindelse med «Harry Potter and the Deathly Hallows». Dette er den siste boken, og slutten på et eventyr en hel generasjon unge mennesker har slått følge med. Jeg håper at de som leser boka klarer å nyte historien, språket og karakterene uten å jakte på bekreftelser på ulike rykter som har vært ute og gått. I bunn og grunn er det det menneskelige og gode i bøkene vi setter så stor pris på, og det hadde vært fint om omstendighetene rundt utgivelsene i det minste kunne hatt et snev av samme stemningen. Det er helt riktig at historien slutter her. J.K. Rowling og forlaget har hele tida sagt at det blir syv bøker, et for hvert år Harry går på skole. Dessverre har hun i denne siste boka også skrevet en epilog som beskriver framtida for diverse av karakterene. Det er skuffende fordi hun hadde en god mulighet til å la leserne få mulighet til å la eventyret fortsette i sin egen fantasi. Men i bunn og grunn er denne boken en glimrende avrunding på en historie som de fleste likevel vil ta med seg videre.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer