Harrylandet Norge

BERGEN: - Norge er et harryland. Norsk offentlighet og de store avisene er ikke interessert i å høre samtidskomponistenes stemme og bidrag. Hvilken offentlighet kan norske komponister være opportunister mot når offentligheten ikke finnes?

  • Denne grausame salben ble avfyrt av komponisten Rolf Wallin i går. Det skjedde under et debattmøte arrangert av Festspillene og Kritikerlaget for Teater, musikk og ballett.
  • Enkelte vil muligens hevde at samtidskomponistene gjennom historien aldri har vært verken idealister eller opportunister, men noe sånn midt imellom. Wallin fikk i hvert fall svar på tiltale fra Ståle Wikshåland som lurte på hvorfor Wallin var så opptatt av å erobre Norge når det likevel er et harryland. «Komponistene har aldri hatt større muligheter for å virke enn i dag. Komponister kommer til orde som aldri før. Poenget er at man gjør den feilen å måle samtidsmusikken opp mot den enorme oppmerksomheten populærmusikken får. Det kan aldri bli fruktbart,» mente Wikshåland.
  • I det perspektivet var det også verdt å merke seg en uttalelse fra Komponistforeningens formann, Glenn Haugland.
  • Tidligere Beat-redaktør Tom Skjeklesæther poengterte at ting som var sær avantgarde for 30 år siden, var mainstream i dag. Og da kan man spørre om det er komponistene som blir opportunister eller publikum som blir idealister, sa han. Skjeklesæther mente det alltid krever en viss porsjon opportunisme for å oppfylle musikkens hensikt: å kommunisere.
  • Så er det kanskje det komponisten skal holde seg til, å komponere for å kommunisere og engasjere. Eller som det ble sagt med John Cage: «Don't try to change the world. You only make it worse.» Kanskje skal man derfor være forsiktig med å forandre stoda i dagens musikkliv. Det kan jo tenkes at vi blir et enda verre harryland av det?

Tittelen var «Dagens komponist - idealist eller opportunist?».

Foruten Wallin var innlederne Dagbladets musikk-kritiker Ståle Wikshåland og rockeskribenten Tom Skjeklesæther.

«Jeg tror vi er ferdige med det modernistiske prosjektet som går ut på å snu ryggen til publikum. Det var nødvendig i en periode. I dag vil vi nå publikum,» sa han. Det må vel i sannhet sies å være en etterlengtet erkjennelse. For hvordan har samtidskomponistene kunnet tro at en offentlighet skulle bli interessert i musikken deres når de har vendt ryggen til? Det er i så tilfelle norgeshistoriens dårligste sjekkeopplegg.