Under tittelen «Ytringsvilje i faresonen» skriver direktøren for kulturrådet, Kristin Danielsen, om hvordan et spørsmål fra en journalist i Minerva bidrar til å skape press mot ytringsrommet for politisk kontroversiell kunst i Norge.

Helt konkret dreier det seg om en sak Minerva har skrevet om teaterstykket «Døden kommer ikke med Ljå» av Nina Ossavy. Stykket omhandler «unabomberen» Theodore Kaczynski, som på 90-tallet drepte tre og skadet 29 mennesker.

Han begrunnet handlingene sine som en legitim reaksjon mot truslene fra teknologisamfunnet, som han mente ødela naturen.

I omtalen av stykket spørres det om Kaczynski var den første øko-terroristen, før teksten inviterer til å reflektere over hvorvidt Kaczynskis handlinger kan forstås.

Kan vi forstå ham? Kan vi kjenne igjen et slikt massivt sinne?Eller er det en sorg, for bak sinne ligger ofte sorg.Kan det være en form for økosorg som ligger bak hans terror?

Ettersom Kulturrådet har valgt å støtte denne oppsetningen med nesten 300 000 kroner mente Minerva det var interessant å høre med Kulturrådet om «Hvor grensen trekkes mellom kunstnerisk frihet og oppmuntring til kriminelle /ulovlige handlinger i Kulturrådets vurdering av søknader?»