harstad, johan

- Hvordan ble du forfatter/hvordan begynte du å skrive?

- Jeg begynte å skrive tidlig, i tolvårsalderen, tror jeg, og det var dikt jeg skrev den gang, jeg skrev dikt så det sprutet frem til jeg var rundt 18, tusenvis av dikt, jeg hadde mitt eget forlag, Kranglefant, og jeg ga ut en diktsamling i uken, omtrent, det var kvantitet foran alt den gang, mye av det tålte virkelig ikke dagens lys, men det gjorde ingenting, jeg var skråsikker på at det var poet jeg skulle bli, akkurat som Jan Erik Vold, Gene Dalby, alle disse beatpoetene og Jim Morrison, som var veldig viktige for meg da. Jeg tror det har å gjøre med at jeg aldri likte speideren, at jeg hatet korpsmusikk og var elendig i fotball, noe skulle man jo gjøre. Men det er ikke alltid ting går som det skal, og da jeg var atten fikk jeg plutselig ikke diktene til lenger, det ble for lite, eller for stort, jeg vet ikke, men tekstene ble lenger og lenger, og jeg forstod at det var prosaist jeg var, og jeg husker det som en lettelse, som en gigantisk lettelse, uten at jeg helt vet hvorfor jeg gjorde det. Og et år senere var jeg havnet på Gyldendal og siden da har alt gått i 200 km/t.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Hva er din beste leseropplevelse? Har du noen favorittforfatter eller forbilder?
- Jeg er ikke i stand til å peke på noen bok og si at «denne, denne er den viktigste», jeg holde av klassikerne på nøyaktig samme måte som jeg f.eks er glad i språket til Hallgrimur Helgason, det er meg revnende likegyldig når en bok kom ut. Men, jeg leser alltid en kort enakter dagen før jeg begynner på en ny bok, og den enakteren er «The Zoo Story» av Edward Albee. Det er ikke noe perfekt stykke, ikke overveldende eller noe, men det er sinnsykt bra likevel, og det er for meg essensen av det jeg holder på med, å fortelle historier. Og etter å ha lest karakteren Jerrys historie om hva som hendte ham i zoologisk hage, har jeg alltid lyst til å skrive en bok. Så enkelt er det. Ellers holder jeg «Mio, min Mio» delvis ansvarlig for at jeg ble forfatter. Og Stavanger bibliotek, som ikke vet hvor bra de er. Og min mor, som leste masse bøker for meg, og min far, som ikke gjorde det, men som fant på masse historier da jeg var barn.

- Hvordan liker du å jobbe?

- Jeg jobber jevnt og trutt, først planløst og kaotisk, og så ekstremt detaljert og nøyaktig. jeg jobber alltid til musikk, og starter arbeid med omslag samtidig som teksten, og jobber i lange perioder 50/50 grafikk og tekst, det hjelper meg til å finne ut og forstå hva i all verden jeg holder på med, og hva det koker ned til. jeg skriver forholdsvis raske utkast, og så tar etterarbeidet og detaljarbeidet desto lenger tid. mot slutten av arbeidsprosessen er gjerne vegger dekket av notater og mer eller mindre fornuftige skisser og post-it lapper, og gleden er alltid like stor som tomheten når alt tas ned og kastes til slutt.

(Dagbladet.no 17.10.2005)