HASTER TIL SYRIA: Forsvarminister Ine Eriksen Søreide (H)
HASTER TIL SYRIA: Forsvarminister Ine Eriksen Søreide (H)Vis mer

Hastverk i Syria-støtte

Flere forskere advarer mot konsekvensene.

Meninger

Regjeringen har åpenbart hastverk med å sende norske soldater på Syria-oppdrag. Onsdag ga den utvidete forsvars- og utenrikskomiteen i et lukket møte klarsignal til å sende norske styrker inn i Syria. Det har vært antatt at den omdiskuterte avgjørelsen om å sende de norske spesialsoldatene over grensen til Syria ikke skulle diskuteres av Stortinget før til høsten. Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) sier at avgjørelsen ble framskyndet fordi «kampen mot IS går bedre og raskere enn ventet».

I mai i år kunngjorde regjeringen at en spesialstyrke på 60 norske soldater skal sendes til Jordan for å gi militær støtte til syriske opprørere som kjemper mot IS. Det er ikke kjent hvilke opprørere som skal få nyte godt av den norske militærstøtten. Nå er mandatet altså utvidet til å trene, rådgi og gi operativ støtte inne på syrisk territorium. Forsvarsministeren lover at de norske soldatene «ikke skal være i fremste rekke».

Statsminister Erna Solberg (H) var raskt ute med en forsikring om at den planlagte innsatsen i Syria ikke er i strid med folkeretten. Det er i beste fall omstridt. Flere forskere advarer mot konsekvensene. Direktør i Institutt for fredsforskning (PRIO) Kristian Berg Harpviken mener at Norge med dette flytter grensen for det som er folkerettslig akseptabelt. Han påpeker at Norge kan komme til å støtte lokale styrker under ukjent kontroll, og dessuten at vi utfordrer det som fortsatt er en internasjonal anerkjent regjering.

Forsker og Midtøsten-ekspert Cecilie Hellestveit går enda dypere i sin kritikk. Hun mener at Norge trenger et mandat fra FNs sikkerhetsråd eller en invitasjon fra syriske myndigheter. Hun påpeker også at Norges grense mot Russland setter oss i en uheldig situasjon hvis norske soldater skulle komme i konfrontasjon med russiske Assad-vennlige styrker. Regjeringens forsikringer om at det foregår konsultasjoner med andre lands styrker for å unngå slike konfrontasjoner, virker ikke særlig overbevisende. Vi er heller ikke overbevist om at Norge har god nok kunnskap om situasjonen på bakken i Syria.

Det såkalte Godal-utvalget har nettopp lagt fram sin rapport om vårt engasjement i Afghanistan-konflikten. Der ble det pekt på at det er behov for en mer åpen og kritisk offentlighet rundt militære utenlandsbidrag. Dagens ordning med hemmelige orienteringer for den utvidede utenrikskomiteen må «forbedres», het det i rapporten. Vi kan ikke se at det har skjedd her.