Hastverksarbeid

Eminem har både fascinert og forarget siden albumet «The Slim Shady LP» i 1999. Biograf Nick Hasted klarer ikke å forklare hvorfor.

BOK: I kjølvannet av suksessrike artister dukker det alltid opp en rekke uautoriserte biografier. Eminem - eller Marshall Mathers III som han egentlig heter - har med sine tre soloalbum «The Slim Shady LP», «The Marshall Mathers LP», «The Eminem Show», og den halvbiografiske filmen «8 Mile», etablert seg som en av USAs mest kontroversielle og bestselgende artister. Og slikt kan det bli mer eller mindre seriøs litteratur av.

Den britiske kulturjournalisten Nick Hasteds biografi er kun basert på sekundærinformasjon. Den er en sammensetning av ulike intervjuer Eminem har gjort gjennom sin karriere, samt utdrag fra avisartikler, albumanmeldelser, og avskrift fra Eminems selvbiografi «Angry Blonde». Det hele er preget av en useriøs klipp- og lim-mentalitet. Og det er tydeligvis ikke problematisk for Hasted at det nærmeste han kommer Eminem, er et lite pålitelig intervju med en av hans tidligere kolleger.

Hasted tegner en skisse av Eminem som en litt stakkarslig fyr med et usedvanlig talent og viljestyrke. Med en hobbypsykologs analysevillighet beskriver han unge Marshalls oppvekstvilkår i åtti - og nittitallets Detroit. Han vokste opp i fattigdom, og faren forsvant før han fylte ett. Han var et sjenert mobbeoffer som droppet ut av skolen i niendeklasse. Tidlig i ungdomstiden oppdaget han det som etter hvert skulle bli hans altoppslukende interesse - hip hop. Og han møtte ungdomskjæresten Kim Scott, som han senere skulle få datteren Hailie med.

Men Hasteds hovedfokus ligger hele tiden på relasjonen til moren, Debbie Mathers-Briggs. Det er gjennom deres turbulente forhold at han forsøker å forklare det han oppfatter som Eminems sterke kvinneforakt. I realiteten blir analysen kun en oppramsing av motstridende innformasjon samlet fra ulike intervjuer. I stedet for å belyse situasjonen, klarer Hasted bare å gjøre den enda mer forvirrende. Det samme skjer når han skal se på Eminems forhold til ekskona Kim.

Et annet problem er den kulturelle historieløsheten som preger boka. 25 år med raphistorie overses glatt. Eminem beskrives som den som «har gjort rapmusikk til en hardtslående kunstform». Det er et frekt overtramp. Og selv om Hasted i farten nevner åpenbare inspirasjonskilder som 2Pac, Notorious B.I.G, og N.W.A, foretrekker han å sammenligne Eminem med britiske artister som The Sex Pistols. Han er mer opptatt av å beskrive motgangen Eminem møtte som hvit rapper, enn for eksempel å analysere hvilken rolle rase spiller i dagens populærkultur. Dessuten vektlegger han heller hvor idiotiske han synes Eminems kritikere er, enn å faktisk studere den sosiale og kulturelle bakgrunnen for kritikken. Det hele bærer preg av å være et lite troverdig hastverksarbeid. «Eminem» er ikke så mye en biografi, som et dokument over forfatterens møte med et fenomen han egentlig ikke skjønner så mye av.

INGEN GOD BIOGRAFI: Nick Hasted har skrevet om hiphopfenomenet Eminem.