Hat irrelevant?

NY STRAFFELOV: Pistolskudd løsnes mot den jødiske synagogen i Oslo. En somalisk kvinne bankes opp på grunn av kritiske bemerkninger mot islam. En indisk-norsk gutt ender sitt liv i Sogndalselva på grunn av hudfargen.

Forbrytelser som dette, som har utspring i hat mot enkelte gruppers overbevisning, utseende, etniske opprinnelse eller seksuelle preferanser, bør straffes hardere enn i dag. Stortinget er i ferd med å innføre en ny straffelov, og endringene slår fast at såkalt hatkriminalitet skal virke straffeskjerpende.

Hatkriminaliteten kjennetegnes ved at en straffbar handling ikke er motivert av noe situasjonsbestemt, men derimot angriper menneskets rett til likebehandling. Volden skaper frykt og ikke minst begrensninger i livsutfoldelsen, ikke bare hos dem som er rammet, men alle som tilhører den samme gruppen. Dette mener et flertall på Stortinget at det må reageres strengt mot – mens Fremskrittspartiet på sin side går i mot dette. Argumentet er at faktorer som etnisitet eller legning ikke skal tillegges vekt hos gjerningsmannen, og derfor heller ikke bør tillegges vekt hos offeret.

FrP påstår samtidig at de fleste demokratiske rettsstater finner slike forhold irrelevant. Dette er ikke riktig. Tvert i mot foreligger det flere folkerettslige instrumenter som pålegger statene å gi utsatte minoriteter vern, og hatmotivasjonen er ansett som straffeskjerpende i de fleste land i den vestlige verden, inkludert USA og Canada.

Alvorlige forbrytelser som folkemord, krigsforbrytelser og terrorhandlinger er ofte hatmotiverte. Jeg er derfor sterkt uenig med FrP i at hatmotivasjon er irrelevant for en straffeutmåling. Fremskrittspartiet vil gjerne tale de utstøtte folks sak, dette gjelder tydeligvis ikke i dette tilfellet.