Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Hat med god samvittighet

Takk og lov for cruise- og turisthatet. Den dytter turismen langs sjøen og skipsfarten i en bedre retning, skriver Geir Ramnefjell.

ØKENDE KRITIKK: Cruisetrafikken har blitt møtt med stadig sterkere kritikk, både for «people pollution» og faktisk forurensing. Her er et av verdens største cruiseskip, «Meraviglia» fra en reise i Gerianger i fjor sommer. Foto: Finn Magne Grande
ØKENDE KRITIKK: Cruisetrafikken har blitt møtt med stadig sterkere kritikk, både for «people pollution» og faktisk forurensing. Her er et av verdens største cruiseskip, «Meraviglia» fra en reise i Gerianger i fjor sommer. Foto: Finn Magne Grande Vis mer
Kommentar

Det er blitt en gjenganger de siste somrene. Det er som om størrelsesforholdene i landskapet og byene blir endret. Den vakre Vågen i Stavanger blir fullstappet av kolosser, byen krymper i forhold. De mektige Vestlandsfjordene blir seende ut som trange elver der cruisebåtene presser seg fram.

Ut av de skipene velter det tusenvis av mennesker, som blander seg med lokalbefolkningen i konkurranse med teppet av svovel. Sånn feriekos blir det dårlig stemning av. Heldigvis. For sammen med reaksjonene har ting begynt å skje.

Cruisenæringen, som har fått seile sin egen sjø og vokse seg større på alle måter, har begynt å møte kraftigere restriksjoner. I fjor vedtok Stortinget at regjeringen skal sørge for innfasing av lav- og nullutslippsløsninger i skipsfarten fram mot 2030. Aller viktigst; nasjonalforsamlingen brukte det fryktede og avgjørende begrepet – krav – om nullutslipp fra turistskip- og ferger i verdensarvfjordene så snart det er gjennomførbart, og senest innen 2026.

Det betyr null utslipp i Geirangerfjorden, og fire andre fjorder på verdensarvlista på Vestlandet. Farvel, giftige røykskyer, farvel gamle båter som ikke klarer å innfri kravene.

For å gni det inn, innførte norske myndigheter strengere utslippkrav i verdensarvfjordene i mars i år. Et gresk rederi har allerede fått 700 000 kroner i bot for brudd på reglene.

Protestene og motreaksjonene har begynt å melde seg. Frank Sve, gruppeleder for Frp i Møre og Romsdal, synes det går for fort, skriver han her i avisa. Han frykter null cruiseanløp i 2026, og ser for seg en alternativ trafikk med bussing av turister over fjellet og ned de snirklete veiene inn mot Geiranger. Vi får se, men det blir neppe en attraktiv rute for kresne turister.

15 kystordførere i Nord-Norge har sett sitt snitt til å invitere de forurensende båtene. Når de ikke lenger kan cruise inn verdensarvfjordene, kan de få komme og forpeste nordpå. Det er en strålende mulighet til igjen å sette Nord-Norge på kartet som cruisedestinasjon, sier de femten i et felles opprop.

Det er en dristig strategi. Mannen i gata i nordnorske byer er kanskje ikke like interessert i å innhylles i svoveldis, dessuten er den bare en regulering unna fullt forlis. For dette går bare én vei. I 2050 må nær sagt alle utslipp fjernes dersom verden skal nå Paris-målene, og kravene vil strammes til i bransje etter bransje. Den allerede uglesette cruisenæringen vil nok ikke være et unntak.

Ferden mot nullutslipp på sjøen blir ikke lett, men med restriksjoner kommer behov for teknologiutvikling. Da vil det kunne gå skritt for skritt. Krav om landstrøm fører til at båter må legge til rette for strømoppkopling når de ligger ved kai. Krav om utslippsfri innsegling betyr at skipene må videreutvikle teknologien for å kunne bevege seg ut i sjøen med annet brensel. Utslippsfri seiling i en verdensarvfjord vil kunne kreve enda mer.

BLANT VERDENS STØRSTE: MSC Meraviglia. Ekspertene advarer mot farlig luft som følge av de enorme utslippene. Foto/video: Finn Magne Grande Vis mer Vis mer

Det er enorme energimengder de største båtene trenger for å holde den flytende byen i gang. En stor båt som ligger til kai med landstrøm, trenger like mye energi som en liten by. De bruker enda mer når de er i bevegelse. Da sier det seg selv at også størrelsen på nye båtene sannsynligvis må justeres ned de kommende årene. Det kan bli utfordrende å finne utslippsfritt drivstoff som klarer å betjene 6000 passasjerer, et mannskap på 2000, gocart-bane, fire vannsklier, ti restauranter og et musicalshow. Vipps, så blir vi kanskje kvitt noe av problemet med «people pollution», også – destinasjoner som kveles av en uhåndterlig mengde turister når båtene kommer.

Cruisebåtene representerer under én prosent av verdensflåten. Per juni i år er det registrert «bare» 314 cruiseskip totalt. Grønn skipsfart er et enormt industriutviklingsprosjekt. Shippinggiganten Maersk skal for eksempel bli karbonnøytral innen 2050, uten at det stjeler de aller største overskriftene eller blir sommerens snakkis. Presset mot cruisetrafikken representerer et lite, men høyprofilert spark bak. Du kan hate med god samvittighet.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media