Hater dårlig TV-reklame

Gidder du ikke se på bleie-, bind- og sjamporeklamen på TV? Du er ikke aleine. En undersøkelse fra Universitetet i Oslo viser at dum, humørløs reklame med «løp og kjøp»-budskap ikke fungerer i Norge.

Reklameforakt?

Bakgrunnen for rapporten var en svensk undersøkelse som viste at broderfolket var i ferd med å utvikle reklametrøtthet. 56 prosent av svenskene hadde et negativt forhold til reklame på TV. Det var dystre tall for reklamebransjen. Den fryktet at folks negative holdning til reklame på TV var et resultat av de mange dårlige reklamefilmene, og at nordmenn også skulle utvikle tilsvarende reklameforakt. - Gjør de dårlige reklamefilmene oss mer reklametrøtte enn nødvendig? - Ja. Folk er allerede litt trøtte. Vi har lekt med begrepet «reklameforakt». Man vet ikke hvor det ender når kritikken reises, sier Per Ivar Grenness.

Frykt i næringa

Vi er blitt langt mer kritiske til reklame på TV enn vi var da TV2 kom på lufta. For ni år siden ble vi sittende og se reklamesnuttene. Nå, derimot, skal det mye til før reklame fenger. Grenness legger ikke skjul på at han ba Universitetet om undersøkelsen fordi byrået hans fryktet for framtida. - Vi lager mye TV-reklame og ville ha en fri og uavhengig undersøkelse som kunne si noe om hvorvidt TV-reklame var noe man burde holde på med i framtida. Nå viser heldigvis undersøkelsen at folk ikke er lei reklame, de er lei dårlig reklame . Alt som serveres på TV oppfattes som underholdning, reklamen inkludert. Dårlig underholdning er det verste folk veit. Som reklamemaker skal man ha respekt for dem man skal forsøke å påvirke. Det stilles langt større krav til reklame som kommer ubedt inn i stuene til folk enn til reklame ute i butikkene og i kommersielle miljøer, fastslår Grennes. Undersøkelsen viser at ikke bare reklamebyråene, men også annonsører og TV-kanaler har grunn til å frykte og sky dårlig reklame. Folk har nemlig en større tendens til å bruke fjernkontrollen når reklameblokken åpnes av en dårlig reklamefilm enn når en god reklamesnutt starter reklameblokken.

«Kvinnereklame»

Mye av den mest forhatte reklamen stammer fra bolken «kvinnereklame». Kvinner er annonsørenes høyest elskede målgruppe. Særlig yrkesaktive med egen inntekt, men også kvinner som står for familiens innkjøp. Men blir kvinner som målgruppe tatt seriøst av reklamemakerne? - Nei, mye av kvinnereklamen er ganske kvinnediskriminerende. Hadde menn vært målgruppa, måtte annonsørene ha kommunisert annerledes, mener Per Ivar Grenness. - Selv om mange av produktene det reklameres for er helt OK, så er reklamefilmene forferdelige. Det blir forsøkt veid opp av at reklamefilmene sendes ofte, sier Grennes.

Tatt alvorlig
Undersøkelsen har vakt oppsikt i bransjen. Det er særlig annonsørene som rammes når folk ikke gidder å se reklamefilmene deres. - Utfordringen ligger i at flere ikke har økonomiske rammer til å lage egne reklamefilmer. Det blir langt billigere for dem å ta imot ferdige versjoner fra utlandet. Faren for at de bommer på det norske lynnet og våre kulturelle koder er stor, konkluderer Grenness.