Innfører gebyr: Justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp). Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Innfører gebyr: Justis-, beredskaps- og innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp). Foto: Lise Åserud / NTB scanpixVis mer

Avgifter:

Hater skatt, elsker avgift

I hvilken verden kan regjeringen mene at skatt på milliardformuer er galt, mens økte gebyrer for vanlige folk er i orden?

Meninger

Solberg-regjeringen har ikke vært mer skatte- og avgiftsavers enn andre regjeringer. Trykket har gått ned, men hvert år innføres det nye avgifter for å sikre at budsjettet går i balanse, gjerne i forbindelse med statsbudsjettforhandlinger på Stortinget. Regjeringens regime skiller seg imidlertid kraftig fra forrige regjering når det gjelder fordelingen av skattebyrden. En rekke av regjeringens nye avgifter fungerer nemlig regressivt: Alle betaler, men like mye. Inntektsskatten er progressiv, noe som gjør at de som tjener mest betaler mest. Flate skatter og avgifter rammer de fattige hardest.

Den nye avgiften Sylvi Listhaug ønsker å innføre på skifteattesten er et godt eksempel. Hvert år dør det om lag 40 000 mennesker i Norge. I forbindelse med dødsfall utstedes en attest som gir arvinger rett til å disponere dødsbo. I dag er den gratis, noe Frp, Høyre og Venstre vil til livs. De vil at den skal koste 1130 kroner, noe som gir cirka 40 millioner til statskassa i året.

Det er ikke en uoverkommelig sum, men det legger en ytterligere byrde på folk som har lite å rutte med. Det er med andre ord en politikk som gagner rike folk mer enn vanlige folk. Slikt klinger dårlig fra en regjering som anklager arveavgift for å være «skatt på død». Regjeringens troverdighet på at de utformer skattesystemet for å tjene den jevne velger er tynnslitt. I hvilken verden kan regjeringen mene at skatt på milliardformuer er galt, mens økte gebyrer for vanlige folk er i orden?

Tidligere Arbeiderparti-nestleder og kringkastingssjef Einar Førde sa en gang at «det å finna på lure avgifter som folk ikkje veit at dei betalar, det er ein fin del av politikarlivet. Avgift er noko av det finaste i eit demokrati. Avgift er sivilisasjon.» Det hadde Førde rett i, under forutsetning av at den totale skattebyrden er progressiv. Velfungerende skattesystemer som vårt, er utformet slik at skatteinnkrevingen gjøres effektivt og forholdsvis smertefritt for dem som rammes. For eksempel fordi satsen er så lav at vi ikke merker det når vi betaler moms varer og tjenester, eller fordi skatten trekkes allerede før vi får utbetalt lønna vår.

Men systemet fungerer først og fremst godt fordi det i stor grad har henta inn de store pengene på skatt på formuer, arv, eiendom og høye lønninger. De sterkeste har bidratt mest. Solberg-regjeringen har imidlertid vært mer opptatt av å gi lettelser til den rikeste delen av befolkningen. Det er usosialt og uklokt. På kort sikt gjør det økonomien til vanlige folk dårligere. På lang sikt øker det forskjellene.

Hvis regjeringen og dens velgere misliker skatt og avgift, bør den sørge for at trenden heller er at de med størst betalingsevne bidrar med skatt på formue, inntekt og arv, og at velferdsstatens bærekraft sikres av progressive skatter framfor flate. Dagens trend bør snus.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook