UTRENSKING: Sverigedemokraternas leder Jimmie Åkesson må foreta nye utrenskinger i partiet etter Expressens avsløringer.
Foto: JANERIK HENRIKSSON / Scanpix
UTRENSKING: Sverigedemokraternas leder Jimmie Åkesson må foreta nye utrenskinger i partiet etter Expressens avsløringer. Foto: JANERIK HENRIKSSON / ScanpixVis mer

Hatet avkledd

Anonyme netthatere kan ikke lenger føle seg trygge i Sverige. Det gjør de fortsatt i Norge.

Kommentar

Debatten om sjikane, fremmedhat og trusler på nettet tok en dramatisk vending da avisa Expressen tirsdag offentliggjorde navnene bak flere anonyme kontoer på noen av Sveriges mest ekstreme nettsteder.

Avisa begrunner offentliggjøringen, som den innrømmer bryter med svensk presses tradisjonelle varsomhetsprinsipp, med at saken åpenbart har stor allmenn interesse. Bak noen av de groveste utsagnene skjulte det seg blant annet to politikere i Sverigedemokraterna. En fylkesleder og vara til sentralstyret forsvarte Anders Behring Breivik og håpet at sultestreikende asylbarn sultet i hjel.

Begge SD-politikerne trakk seg øyeblikkelig. SD-leder Jimmie Åkesson har innført «nulltoleranse» for hatytringer, men avsløringene viser at tillitsvalgte fortsatt skjuler seg bak pseudonymer og anonymitet på nettsteder kjent for å tiltrekke seg ekstremister.

Expressen har kartlagt 6200 slike kontoer på nettsteder som Avpixlat, Exponerat og Fria Tider.

Denne uka konfronterte de flere av personene bak, og det var ikke bare politikere som måtte svare for seg. En bedriftseier, en sjef i et kommunalt energiselskap og en akademiker var blant dem avisa oppsøkte, alle tre aktive også i den åpne innvandrerdebatten, men langt mer ytterliggående i nettets anonyme underskog, hvor forestillinger om anti-jihad og tredje verdenskrig florerer.

En av dem mente det var bra at politiet skjøt og drepte en asylsøker. Det sparte staten for millioner. Han kalte det en grov spøk, da Expressen kom på døra, men forsvarte likevel innholdet. Andre ble rasende og mente mediene forfølger SD-sympatisører.

Sveriges nære historie med nynazister og skinheads, gjør svenskene på vakt mot en ny oppblomstring i disse miljøene. Mange ser nettets hooligans som arvtakere som marsjerer taktfast på nettet, og vil kjempe mot dem der som de gjorde i gatene.

I Norge er vi fortsatt tilbakeholdne, selv om det anonyme hatet er gjenkjennelig og utbredt også i våre kommentarfelt. Bortsett fra noen forskere som har gått inn i nettets mørke, drives det lite journalistikk på området. Debatten om problemet har en tendens til å individualiseres i stedet for å settes inn i en større sammenheng, 22. juli til tross.

Inntil videre kan derfor anonyme netthatere føle seg trygge i Norge, men det er naivt å tro det ikke fins politikere og samfunnstopper blant dem også.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook