Debatt: Vold mot skeive

Hatet som dreper

Hatet mot lesbiske, homofile, bifile og transpersoner skyter fart i Europa – og tar liv.

ANGREPET: Høyreekstreme partier vinner terreng i Europa ved å spille på homofobisk og transfobisk hat, skriver kronikkforfatterne. Bilde av hooligans som kastet steiner og flasker på Prideparaden i den polske byen Bialystok 20. juli i år. Foto: Marta Bogdanowicz / Spacerowiczka / REUTERS / NTB Scanpix
ANGREPET: Høyreekstreme partier vinner terreng i Europa ved å spille på homofobisk og transfobisk hat, skriver kronikkforfatterne. Bilde av hooligans som kastet steiner og flasker på Prideparaden i den polske byen Bialystok 20. juli i år. Foto: Marta Bogdanowicz / Spacerowiczka / REUTERS / NTB ScanpixVis mer
Meninger

Hvor lett hat kan bli til vold ble vi minnet om søndag 21. juli, da Elena Grigorijeva ble funnet drept ved hjemmet sitt i St. Petersburg. Nesten samtidig ble den aller første Pride-paraden i den polske byen Bialystok angrepet av hooligans som kastet stein og flasker, mens de ropte at «vi vil forsvare våre barn og familier». Fienden var Polens skeive befolkning.

Ledende politikere og hatgrupper står sammen om dette forsvaret. Over 30 polske byer er blitt erklært som lhbt-frie soner på kort tid. Som når små barn leker, ropes det «fritt» og man gjør seg uangripelig. Lager egne universer ringet inn av krittsirkler på asfalten, med uskrevne regler som vi andre bare må akseptere – som en del av leken. I flukten mellom sirklene kan alt skje.

Men hvem jakter egentlig hvem?

I realiteten har de facto lhbt-frie soner utviklet seg mange steder i Europa de siste åra. Ikke av dem som setter opp hatefulle klistremerker og roper «fritt». Men fordi folk tvinges til å skjule sin identitet, til å tie, på grunn av trusler og frykt. Steder der det rett og slett er for farlig å gi seg til kjenne som skeiv offentlig, der man har lover som marginaliserer heller enn å beskytte, der åpenhet straffes og stillheten er idealet.

Ideen om soner frie for lhbt har skumle historiske paralleller. Som så mange ganger før når minoriteter har blitt erklært uønsket i deler av Europa kan konsekvensene bli gruvekkende.

Høyreekstreme partier vinner terreng i Europa ved å spille på homofobisk og transfobisk hat. Tomt i kjøleskapet? Arbeidsløs? Frustrert over bensinprisene? Flytt heller blikket til det virkelige problemet – Gayropa, den skeive ideologien. Slike holdninger blomster, både blant politikere og befolkning. Desto viktigere blir de modige motstemmene, som Elenas, de som står opp mot urett. Mens andre tier.

Det er lett å forstå dem som lar seg skremme.

For det er vanskelig å forestille seg hvordan det må være å leve i soner hvor det skal være fritt for slike som deg. Vi vet lite om hvilken frykt Elena kjente på i tida før hun døde, men vi vet at hun ble truet. Hun hadde allerede bedt en venn ta seg av katten hennes dersom noe skulle tilstøte henne. Hun var, sammen med en rekke andre lhbt-aktivister, navngitt på nettstedet Pila (Saw – etter skrekkfilmen ved samme navn) som oppfordret til klappjakt på skeive aktivister og fristet med pengepremier.

Hvorfor er det slik at lhbt-personer er blant de første som rammes når utviklingen i et samfunn går i mer autoritær retning?

Hvis vi ser nærmere på Polen og Russland ser vi at hvilke ord som brukes i den offentlige debatten får store konsekvenser.

Der har framtredende politikere de siste åra brukt en stadig mer aggressiv tone. Oss og dem. Prideparader er sodomimarsjer. Myndighetenes kontroll av hva man får si om homofili er til for barns beste, og de som støtter skeives rettigheter framstilles som forkjempere for pedofili og mot familieverdier. Ikke bare på nasjonalt nivå. Homofobien og transfobien blomstret i Europaparlamentsvalget denne våren, og stemmene fulgte etter.

Ordene til ledende politikere har legitimitet. De blir lyttet til og alminneliggjort. Og volden mot lhbt-personer har økt i takt med den mer aggressive ordbruken.

Aktivister vi jobber med forteller hvordan de konstante truslene, og slag og spark mot kroppen deres, endrer hele måten de tenker på og føler på. Hvordan tryggheten deres forsvinner. Flere av dem får nå tilsendt bilder av Elena, som en taus trussel om at hennes skjebne venter dem også.

Oppskriften er skremmende virkningsfull: Ordene skaper vold. Volden skaper frykt. Frykten skaper flere lhbt-frie soner.

Tendensene gjelder i for mange land til at vi kan nevne alle.

Vi må stille krav til at trenden snus. Ikke betrakte hvordan en hatefull politikk får spinne ut av kontroll, at myndighetene straffeforfølger skeive og lar overgriperne gå fri. Ved å ikke gripe inn er vi medspillere i utviklingen av det voldelige klimaet vi har sett disse ukene, hvor våre medmennesker brytes ned både fysisk og psykisk.

Elena rakk ikke hjem til leiligheten sin den 21. juli, bare få måneder etter at hun våget å stå fram som bifil. Drapet på henne var et varslet drap på en aktivist, regimekritiker og åpent skeiv kvinne. Hun hadde meldt trusler og vold til politiet uten å få hjelp. Det burde sende et kaldt gufs inn i det internasjonale samfunnet, men de sterke reaksjonene lar vente på seg.

Etterforskningen er mangelfull og politiet hinter om umoralsk oppførsel – underforstått: hun har seg selv å takke. Kanskje får vi aldri vite hva som har skjedd.

Men Elena vil aldri mer kunne stå på barrikadene for det hun tror på. Hun vil aldri mer kunne kreve rettferd for seg selv og andre skeive. Hun vil aldri kunne rope «fritt» og gjøre seg selv uangripelig.

Europa skal ikke akseptere lhbt-frie soner, verken de eksplisitte eller de som kommer snikende. De viktige framskrittene vi har gjort når det gjelder skeives rettigheter de siste ti åra står på spill.

Det er et felles europeisk ansvar å sørge for at vi velger en vei videre, hvor lhbt-personer er fri fra den daglige frykten, fri fra nettsider som Pila og fri fra den volden som rammet Elena.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.