DEBATT

Debatt: Vold mot skeive

Hatet som dreper

Hatet mot lesbiske, homofile, bifile og transpersoner skyter fart i Europa – og tar liv.

ANGREPET: Høyreekstreme partier vinner terreng i Europa ved å spille på homofobisk og transfobisk hat, skriver kronikkforfatterne. Bilde av hooligans som kastet steiner og flasker på Prideparaden i den polske byen Bialystok 20. juli i år. Foto: Marta Bogdanowicz / Spacerowiczka / REUTERS / NTB Scanpix
ANGREPET: Høyreekstreme partier vinner terreng i Europa ved å spille på homofobisk og transfobisk hat, skriver kronikkforfatterne. Bilde av hooligans som kastet steiner og flasker på Prideparaden i den polske byen Bialystok 20. juli i år. Foto: Marta Bogdanowicz / Spacerowiczka / REUTERS / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert
Sist oppdatert

Hvor lett hat kan bli til vold ble vi minnet om søndag 21. juli, da Elena Grigorijeva ble funnet drept ved hjemmet sitt i St. Petersburg. Nesten samtidig ble den aller første Pride-paraden i den polske byen Bialystok angrepet av hooligans som kastet stein og flasker, mens de ropte at «vi vil forsvare våre barn og familier». Fienden var Polens skeive befolkning.

Ledende politikere og hatgrupper står sammen om dette forsvaret. Over 30 polske byer er blitt erklært som lhbt-frie soner på kort tid. Som når små barn leker, ropes det «fritt» og man gjør seg uangripelig. Lager egne universer ringet inn av krittsirkler på asfalten, med uskrevne regler som vi andre bare må akseptere – som en del av leken. I flukten mellom sirklene kan alt skje.

Men hvem jakter egentlig hvem?

I realiteten har de facto lhbt-frie soner utviklet seg mange steder i Europa de siste åra. Ikke av dem som setter opp hatefulle klistremerker og roper «fritt». Men fordi folk tvinges til å skjule sin identitet, til å tie, på grunn av trusler og frykt. Steder der det rett og slett er for farlig å gi seg til kjenne som skeiv offentlig, der man har lover som marginaliserer heller enn å beskytte, der åpenhet straffes og stillheten er idealet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer