Hatets Europa

Sosial krise, massearbeidsløshet og unge mennesker uten håp produserer hat og intoleranse i Europa. Og det europeiske hatets symbolske ansikt er norsk.

PÅ NETT: Anders Behring Breivik ble radikalisert i ekkokamre på nettet. I dag samles blant annet bloggere, forskere og Europas Facebook-avdeling til konferanse i Budapest, for å diskutere hvordan ekstremisme og hatideologi på nett kan bekjempes. 
 Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
PÅ NETT: Anders Behring Breivik ble radikalisert i ekkokamre på nettet. I dag samles blant annet bloggere, forskere og Europas Facebook-avdeling til konferanse i Budapest, for å diskutere hvordan ekstremisme og hatideologi på nett kan bekjempes. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Er det noe vi skylder ofrene etter 22. juli, er det å stå opp mot ekstremisme og hatideologi i vårt eget Europa. Denne uka gjør vi det, og det skjer i Ungarns hovedstad Budapest. Der samler vi og Europarådet forskere, nettaktivister, organisasjoner, Europas Facebook-avdeling, Den europeiske kringkastingsunionen og mange flere. Temaet er kampen mot hatefulle ytringer og intoleranse i det offentlige rom, særlig i sosiale medier og på nett, der norske og europeiske «fjordmenn» og grupper som Profetens Ummah sprer sitt budskap.

Til Budapest kommer også 50 europeiske bloggere som skal videreutdannes til «vaktbikkjer» på nettet for å overvåke, rapportere og ta til motmæle mot dem som sprer hat. For bakteppet i dagens Europa gir grunn til bekymring.

Massearbeidsløsheten preger kontinentet. Hver fjerde spanjol i arbeidsstokken er uten jobb, hver femte greker er arbeidsløs og rett etter følger en lang rekke europeiske land med en ledighet på mellom 10 og 20 prosent. Flere sentral- og øst-europeiske land er rammet, men krisen der får mindre oppmerksomhet hos oss fordi landene ikke er del av eurosonen.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer