DEBATT

Debatt: Holbergdebatten

Hatmail fra kommentariatet

Helt siden trykkekunstens oppfinnelse har «nyhetsbildet» vært preget av nokså like deler informasjon og fiksjon.

I BERGEN: John Pilger, australsk journalist, forfatter og dokumentarfilmmaker og en av Julian Assanges støttespillere, deltok under årets Holberg-debatt. Bildet er tatt i 2012, etter at han hadde møtt Assange i den ecuadorianske ambassaden i London, der han oppholder seg i eksil. Assange deltok i Bergen via videolink. Foto: Lefteris Pitarakis / AP / NTB Scanpix
I BERGEN: John Pilger, australsk journalist, forfatter og dokumentarfilmmaker og en av Julian Assanges støttespillere, deltok under årets Holberg-debatt. Bildet er tatt i 2012, etter at han hadde møtt Assange i den ecuadorianske ambassaden i London, der han oppholder seg i eksil. Assange deltok i Bergen via videolink. Foto: Lefteris Pitarakis / AP / NTB Scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

2. desember slapp rabulistene Julian Assange og John Pilger inn i Universitetet i Bergens storsal for å delta i den årlige Holbergdebatten. Jonathan Heawood, britenes svar på Per E. Kokkvold, var alene om å representere den mediekritiske moderasjonslinjen.

Dermed begynte det å koke i det hjemlige kommentariatet. Bare timer senere lå Inger Merete Hobbelstads kommentar på Dagbladets nettsider: «Julian Assange fikk snakke uimotsagt i Bergen. Det var uansvarlig.» BTs Eirin Eikefjords slo fast at «Holberg-debatten ble en fabrikk for falske nyheter». Tonen var tabloid, strategien forbløffende lik, konklusjonen identisk: Noe var råttent i universitets aula.

Hobbelstad var opprørt fordi Assanges påstander om at «nyheter har alltid vært falske», og at fake news «er et begrep som ble funnet opp av de liberale mediene i USA», ikke ble møtt med massiv motstand. Ifølge henne vitner dette om «arrangørenes dårlige dømmekraft». Men hvor kontroversielle er nå egentlig disse påstandene? Uttrykket «fake news» er gammelt, men i et samtidsperspektiv er det dokumentert at den liberale, etablerte pressen begynte å bruke det om Trumps utspill godt og vel en måned før Trump plukket det opp.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer