Det er en Miró-mønstring som gir flere fjær i hatten til museets førsteintendant Ragnar von Holten. Den svenske kunsthistorikeren - som fikk innpass i den siste surrealistkretsen ved den aldrende Bretons bord under studietida i Paris på 60-tallet - har lykkes med å få låne en rad viktige verker. Dette er nødvendig for å rette opp det devaluerte inntrykk Mirós masseproduserte grafikk har gitt til katalanerens ettermæle.

Derfor dominerer maleriet fra tida før og under siste verdenskrig, og suppleres fint med skulpturer og objekter som ble Mirós fremste felt for fabulering i decenniene fram til han døde som 90-åring i 1983.

Miró mot Dali

Han gikk bort med et internasjonalt omdømme som en av modernismens fronfigurer, og var i live hedret med eget museum i fødebyen Barcelona.

Innenfor den parisiske surrealismens kunst sto Miró som malerisk motpol til Salvador Dali, men sistnevntes fjesking for Franco gjorde dem også til politiske antipoder. Mirós motvilje varte ved, og han ga seinere mestertrykkeren Mourlot klar beskjed om opphør av enhver forbindelse dersom Dali fikk innpass i det kjente grafikk-verkstedet.