Hatten av for sir Paul

Levde opp til de skyhøye forventningene i Telenor Arena.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

KONSERT: Etter de lovprisende rapportene fra Roskilde lørdag, var det ikke noe spørsmål om det ville bli en bra konsert, men hvor bra den ville bli. Kanskje ble forventingene skrudd opp et par ekstra hakk også, men det holdt i lange baner.

To år

Paul McCartneys «Out There!»-turné har snart vært på veien i to år, McCartney har vært i bransjen i snart 60. At publikum varmes opp med bilder av Paul og Beatles - og Beatles-låter som det ikke er plass til i løpet av den over to og en halv time lange konserten - sier sitt om hvilken skattkiste denne mannen har å plukke fra.

Og - vi hadde glemt hvor bra noen av disse låtene er. Som Wings' «Nineteen Hundred and Eighty-Five» (med den lett gjenkjennelige pianointroen) og harmonisangen (og gitarstøyen) på «Paperback Writer». Og - jeg hadde glemt hvor fin «Another Day» er.

Du skal være bra surmaget om du ikke koser deg glugg ihjel.

Rutine

Visst går det på rutine, men han har jo så mye av det!

Norsk har han også lært seg - ja, ja, han leser opp fra lapper, men scorer like fullt på det. «Hallo, Oslo, går det bra?» og «Den neste sangen skrev jeg til min kone Nancy» (nydelige «My Valentine», døvetolket på sceneveggen).

Han spilte selvfølgelig låter fra hele karrieren - fra The Beatles, solokarrieren og The Wings.

«Rar» låt

Hva er best?

Umulig å si, for den ene godbiten avløser den andre. La gå at «Temporary Secretary» er en en rar, elektronikainfisert låt, men hvis han har lyst til å spille den også, er det helt greit. «Hope For The Future», skrevet til et videospill, er også middelmådig, men det er de eneste to låtene - av 40 - som ikke holder til gull.

Til gjengjeld får vi «Yesterday», som han slett ikke spiller hver kveld.

Sittende publikum

Konserten i Telenor Arena blir intim sammenliknet med Roskilde, der nesten 100.000 fylte plassen foran utescenen Orange Scene.

15.700 hadde løst billett, og da er det fullt. Det er et sittende publikum, må vite. Det har nok noe med alderen å gjøre. Men altså, folk som har betalt nesten 2000 kroner for de beste plassene insisterer på å stå gjennom en stor del av konserten!

Publikum er godt voksne, men her er også foreldre som har tatt med voksne barn på konsert - eller omvendt.

Har alt

De får en konsert som har absolutt alt: Låter som er soundtracket til livet til flere generasjoner og spenner over en uvanlig lang karriere, et tett og hardtarbeidene band, en artist som strekker seg veldig langt for at alle skal føle seg vel og til og med lærer seg litt norsk, flott og hengiven stemning, om enn nesten andektig til tider, laser og pyro, men samtiig ikke mer staffasje enn at
det blir nesten hjemmekoselig.

Det har selvfølgelig mye med Paul McCartney sjøl å gjøre. Han er virkelig en sann mester når han syr sammen denne trippeltimen i musikkhistorie.

Akustisk

Vi får en konsert som er mettet med tildels tung pop og rock, men som også har akustiske passasjer som demper det hele - som når først «And I Love Her» og så «Blackbird» kommer.

Låtene

Eight Days A Week
Save Us
Got To Get You Into My Life
Good Day Sunshine
Temporary Secretary
Let Me Roll It
Paperback Writer
My Valentine
Nineteen Hundred and Eighty-Five
The Long and Winding Road
Maybe I'm Amazed
I've Just Seen a Face
We Can Work It Out
Another Day
Hope for the Future
And I Love Her
Blackbird
Here Today
New
Queenie Eye
Lady Madonna
All Together Now
Lovely Rita
Eleanor Rigby
Being for the Benefit of Mr. Kite!
Something
Ob-La-Di, Ob-La-Da
Band on the Run
Back in the U.S.S.R.
Let It Be
Live and Let Die
Hey Jude
Ekstra:
Another Girl
Birthday
Can't Buy Me Love
Ekstra ekstra:
Yesterday
Helter Skelter
Golden Slumbers
Carry That Weight
The End

Den får også den varmeste mottakelsen så langt, og det slår deg uvilkårlig hvor mye McCartney har både preget og påvirket populærmusikken.

Harrison og Lennon

Beatles-kollega George får sin hyllest i form av «Something», med Paul på ukulele, og John får en hilsen der oppe med «Here Today».

Paul hopper fra bass til elgitar, akustisk gitar, 12-strenger og piano (gåsehudframkallende «The Long And Winding Road», fulgt av «Maybe I'm Amazed») og oppfører seg som en 73 år gammel guttunge.

Men alt har en slutt. «Vi må stikke», sier Paul - på norsk - etter ca to timer og 40 minutter.

De to store

Ok, Beatles eller Stones?
Denne kvelden er dette spørsmålet uinteressant.

Men altså: The Rolling Stones beviste at de er verdens største band, ikke minst i kraft av sin utholdenhet, da de fylte samme hall for litt over et år siden. Men de spilte halvparten så mange låter. Paul McCartney har en større solokarriere enn noen av Stones-medlemmene, og topper med en lang rekke Beatles-låter.

Og får toppkarakter.

Og dette på bursdagen til Ringo. Og pappa McCartney, James. Det er 11 år siden forrige Oslo-besøk. Blir det en neste gang? La oss håpe det.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer