Hauge gjør det igjen

Det er kontrasten mellom kos og uhygge som bærer kriminalromanen «Over mitt lik» av 73 år gamle Kolbjørn Hauge. Rammen er vestlandsk sommeridyll, med badeliv, fisking og entusiastiske turister.

Men under en overflate av ferie og harmoni syder og koker det av motsetninger og hat: Noen vil lage golfbane på Guri Vågens holme. Hun, som på godt og vondt er en gammeldags vestlandskvinne, kjemper innbitt mot de nymotens ideene. Så forsvinner hun bare. Samtidig ligger det heroinposer og skvulper i strandkanten.

Andersen, Brenna og Eliassen, etterforskningstrekløveret Kolbjørn Hauge holder seg med i bøkene sine, får en vanskelig sak å løse.

Hauges styrke, i denne romanen som i de foregående, er den boblende fortellergleden. Han gir til beste en gjennomført vestlandsk syntese av galskap og puritanisme.

Hauge skal også behørig roses for et godt og overraskende sluttpoeng, som først kommer på plass etter at mysteriet tilsynelatende er løst.

Så får det heller være at intrigen stundom drukner i ordrike uvesentligheter. Er ikke også det en del av det vestlandske lynne?