Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Haugestad anklager

Et anklageskrift som er en skattkiste for Treholt-nerder.

BOK: Høyesterettsadvokat Arne Haugestad har aldri sluppet taket i Treholt-saken etter at han ble ny forsvarer for Arne Treholt. Etter dommen på fengsel i 20 år for Sovjet-spionasje i lagmannsretten, ville Treholt ikke lenger forsvares av sin venn fra diplomatiet, den dyktige, men forsiktige og korrekte forhandler Ulf Underland og hans kolleger Jon Lyng og Andreas Arntzen. Han ville ha hardtslående Haugestad, som da var i et slags frivillig eksil som sorenskriver på Lillehammer, og minst like hardtslående Alf Nordhus til å kjempe gjennom ankesaken i Høyesterett.

Det gikk helt galt, og Treholt trakk anken. Nordhus trakk seg, men Haugestad ble ved sin klients side, selv etter at han ikke lenger har noe oppdrag for Treholt.

Grove påstander

Nå kjemper Haugestad drabelig for sin tidligere klient som forfatter. Han har et synlig handikap ved at han ikke var til stede under hovedforhandlingen i Eidsivating lagmannsrett. Men frigjort fra formkravene i gjenopptakelsesbegjæringer som advokaten må etterleve, formidler forfatteren Haugestad enda klarere sine konspirative teorier om sakskomplekset, og slynger enda hardere ut sine dypt alvorlige anklager mot dem han kaller for «makta». Boka er hardstappet med forsterkete påstander om en lang rekke lovbrudd i behandlingen og etterforskningen av Arne Treholt.

Grovest er påstanden om at overvåkingspolitiet forfalsket det såkalte pengebeviset fordi spionsaken de hadde bygd opp, holdt på å rakne.

Taushetsplikten

Boka er lansert med en litt kryptisk henvisning til at ting som tidligere ble holdt hemmelig, og som er avgjørende for forståelsen av saken mot Treholt, nå blir offentlig kjent ved at Haugestad bryter sin taushetsplikt. Men det er jo ikke slik at noe av det Haugestad nå offentliggjør fra bevisgrunnlaget, har vært holdt hemmelig for rettsinstansene som har vurdert saken.

Det som skjer, er at Haugestad gjenopptar Treholt-saken overfor offentligheten, etter at Treholt har tapt den i alle rettsinstanser.

Det saklige innholdet i Haugestads grove påstander er hentet fra Treholts to tidligere begjæringer om gjenopptakelse av saken. De er behandlet i fire omganger av tolv ulike dommere uten at Haugestad har nådd fram med sin argumentasjon.

Skattkiste

Det er forståelig at Haugestad ikke drøfter dette så inngående. Boka «Kappefall» er et «j'accuse» izolásk tradisjon, og ingen distansert analyse verken av saken eller av Arne Treholt. Den egner seg dårlig som lystlesing, men er en skattkiste for alle nerder som trenger en samlet tilgang til sakens mange irrganger. Dessverre mangler den de registrene som ville gjort den spesielt nyttig. Det skulle vært fengselsstraff for et forlag som gir ut ei fagbok som denne uten det nødvendige verktøyet.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media