Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Hauglid, Espen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Slik ble jeg forfatter:

- Jeg har hele livet lest svært mye, og for et par-tre år siden fant jeg ut at det måtte være artig å se om jeg kunne skrive noe selv som jeg syntes var verdt å lese. Etter mye nøling og mange strykninger kom jeg frem til et slags sujett og en tone som jeg følte det var en vits i å arbeide videre med. Da Gyldendal utlyste sitt debutantstipend i juni 1999, sendte jeg dem det jeg hadde. Etter et par runder med konsulentuttalelser og revisjoner, fikk jeg et av stipendiene i mars i år. Deretter sendte jeg en ny rekke med reviderte utkast til lesning, før vi i mai/juni ble enige om at vi nå satt med en utgivelsesklar roman.

Beste leseropplevelse:

- Det er vanskelig å plukke ut én bok som fortjener betegnelsen «best». Noen bøker har vært «best» idet jeg leste dem, og har senere blitt glemt. Andre har vært mindre intense opplevelser da jeg først leste dem, men sitter fremdeles og gnager i meg nå. En kort liste over forfatterskap som har betydd mye, kunne for eksempel se slik ut:

Julio Cortázars romaner og noveller er sannsynligvis den gruppen tekster jeg har brukt mest tid på å lese, gjenlese, gruble over og henføres av noensinne. Hos ham er tanke, språk og form perfekt avstemt og alltid overraskende.

Når man leser William S. Burroughs, kan man lett konsentrere seg om det sjokkerende og grusomme. Langt mer interessant synes jeg derimot det er å se den voldsomme skjønnheten disse tekstene inneholder; en skjønnhet som tvinger seg frem uansett hva som ellers foregår.

Haruki Murakami skriver vittige, fantastiske, vonde og medrivende romaner og noveller fra nåtidens Japan. Han står dessuten for en total mangel på respekt for skillet mellom «virkelig» og «uvirkelig» som jeg opplever som svært forfriskende.

Dessuten Georges Perec, hvis "Livet bruksanvisning" blir bedre for hver gang man leser den, og hvis virke i grupperingen Oulipo byr på inspirasjon av en mengde ulike slag for forfattere som sitter fast.

Slik liker jeg å jobbe:

I perioder bare tenker jeg, men når jeg først er i gang med å skrive, tvinger jeg meg selv til å sitte foran skjermen i minst en time hver kveld, enten det kommer noe eller ikke (stort sett løsner det innen førti minutter er gått). Om ingenting skjer, har jeg i det minste "vært på kontoret" den dagen også. Jeg drikker mase sterk te og røyker en hel del. Vanligvis hører jeg på plater; ofte Coltrane eller Steve Reich, men uansett som oftest instrumental musikk - hvis det er tekst, opplever jeg ofte det som forstyrrende for den teksten jeg selv prøver å finne frem til.

Mitt forhold til Internett:

- Jeg bruker internett først og fremst til tre ting: lete etter plater og bøker jeg ikke finner i butikken; lese essays og bokutdrag som ikke finnes andre steder samt å lese norske aviser i England, og engelske aviser i Norge.

(Dagbladet.no 22.08.00)