Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Håvard den halte. En fortelling

Stiv og formelpreget fortelling fra krimforfatter.

BOK: Hvor meningsfylt et prosjekt er det å prøve å skrive en slags sagalitteratur i dagens språk, på by-bokmål? Jeg blir i tvil etter å ha lest dette lille forsøket, Jørgen Gunneruds fortelling «Håvard den halte» fra ei fjordbygd i Nord-Norge omkring år 1000.

Gunneruds bok er historien om den årelange striden mellom den «gode» og den «onde», henholdsvis den overmodige Olav Håvardsson og hans far Håvard den halte, og den mektige, hensynsløse høvdingen Torbjørn Tjodreksson. Det er en historie om vunnet og tapt ære, om ubeskrivelig råskap, ydmykelse og svik i en øye for øye-kultur, men også om unge menn som vokser når de får store oppgaver.

Veldig spennende eller fascinerende blir ikke denne stive og formelpregede boka, den blir mer en framvisning av en mulig måte å skrive på, og bare delvis en vellykket imitasjon eller gjenskaping. Det er mulig at et rått og upolert nynorsk, som ligger nærmere norrønt språk i tone og stil, kunne ha gjort prosjektet noe mer overbevisende. Gunnerud skriver et korthogd og knapt, men likevel ofte tannløst og banaliserende språk som ikke står helt i stil med innholdet i denne historien, for øvrig basert på en av de mindre leste islendingesagaene. Et teksteksempel: «Torbjørn Tjodreksson eier ikke respekt for andres liv eller eiendom, og han tar det han vil, om det så er kvinner. Det er farlig for oss nå som vi er kommet på kant med ham.» Gjenskapingen av soga om Håvard Isfjording endrer ikke overleverte historiske opplysninger, og da blir det avgjørende at språket bærer. Det gjør det bare delvis, de 176 sidene med ytre korthogdheter blir etter hvert langtekkelige.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media