Håvard Wiik Trio

Sein, men god triodebut.

CD: Det er pianotrio-blomstring i norsk jazz, og Håvard Wiik Trios lenge etterlengtede CD-debut bidrar så visst ikke til å minske fargeprakten.

Pianist Wiik (28) - allerede i mange år en ettertraktet medspiller for både jevnaldrende og eldre musikere - stuper fryktløst inn i en nesten Keith Jarrett'sk abstraheringsprosess, og er også i likhet med Jarrett en melodiker som kan skjære ut av den langlinjede, tonale labyrinten til det nesten naivistisk vakre i en enkel tonegang.

På «Postures» viser han fram flere sider av sitt improviserende jeg, og får tett og stimulerende støtte av bassist Mats Eilertsen og trommeslager Per Oddvar Johansen. Også de to er like hjemme i det fritt utforskende som det mer strukturerte samspillet, og håndterer Wiiks originalmateriale som om det skulle vært deres eget - hvilket det jo blir, i denne gjennomintegrerte trioens uttrykk.