Gåsenebbhvalen som ble funnet strandet på Sotra utenfor Bergen forrige helg med 30 plastposer i magen har satt fart på debatten om plastforsøpling i havet. Klima- og miljøminister Vidar Helgesen har vært offensiv og kaller fenomenet det virkelige havmonsteret.

Skjebnen til den strandede hvalen er ille nok. Men omfanget av problemet med plastforsøpling i havet kan enda bedre illustreres med de enorme, flytende «øyene» av plast i Atlanterhavet og Stillehavet. En av «øyene» av plast og avfall dekker et område av Stillehavet på anslagsvis 700 000 til ti millioner kvadratkilometer. Til sammenligning er USAs areal på i underkant av ti millioner kvadratkilometer.

Årlig havner omtrent åtte millioner tonn plast i havet, og det anslås at det vil være mer plast enn fisk i havet innen 2050. Årlig tilføres havene 900 000 tonn mikroplast. Det stammer fra en rekke kilder, blant annet plast som brytes delvis ned i havene og mikroplast fra velvære og kosmetikkindustrien. Her hjemme er slitasje fra bildekk den største utslippskilden, sammen med gummigranulat fra kunstgressbaner. De små svarte kulene du får med deg hjem i sko, sokker og treningsbagen er mer enn irritasjonsmomenter, de er en del av det som regnes som den største trusselen mot miljøet ved siden av klimatrusselen.