HAWALA: Kadra Yusuf forklarer om de poisitive og negative sidene ved Hawala-systemet. Bilde fra Kabul. Scanpix.
HAWALA: Kadra Yusuf forklarer om de poisitive og negative sidene ved Hawala-systemet. Bilde fra Kabul. Scanpix.Vis mer

Hawala er bra som bistand, men kan øke fattigdommen i Norge

Adidas-sko til deg betyr at tre av dine søskenbarn vil sove sulten fremover. Hvor mye vil du ha de skoene?

Meninger

Første gang jeg hørte ordet «hawala» tror jeg at jeg gikk i tredje klasse. En klassekamerat hadde skrytt av at han skulle få nye kule Adidas-sko, men ukene gikk og vi så ingen nye sko, så jeg spurte: Hva skjedde med de nye Adidas? Han svarte «Hawala» skjedde - så ingen sko!

Denne uken ble en somalisk forening siktet for skatteunndragelse etter at tollvesenet på Gardermoen stoppet en postpakke med 11 millioner. Du leste riktig: 11 millioner, i cash. Ifølge tollvesenet er dette det største valutabeslaget noensinne på Gardermoen. Pengene stammer fra Hawala-virksomhet.

Kadra Yusuf.  Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
Kadra Yusuf.  Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer

Innvandrere i Norge og nordmenn med innvandrerbakgrunn sender hvert år store beløp til slekt og venner i hjemlandet via Hawala, en slags undergrunnens Vipps, den populære betalingstjenesten.

Da jeg vokste opp på Holmlia i Oslo på 90-tallet hadde de fleste jeg kjente foreldre som sendte penger hjem, enten via Hawala eller andre undergrunnsbanker.

En gang i måneden sendte man penger til en enke i familien som hadde mistet mannen eller til noen fettere og kusiner som trengte mat. I et land som Somalia med en blodig borgekrig var behovene konstante. En syk bestemor, tørke, frigjøringsgruppe. Det var alltid noe. Og det var noe som de voksne snakket om. Behovet med å få sendt penger hjem og ikke minst presset de kjente på med å skaffe disse pengene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hawala er et system som gjør at du kan overføre penger til steder det ikke finnes et normalt fungerende bankvesen som f.eks Somalia, Irak, Afghanistan osv. Om en osloboer vil sende penger til slektninger i Hargeysa i Somalia, gir han pengene i kontanter til en Hawala-operatør på Grønland i bytte mot en kode. Den koden brukes så av slektningene for å få pengene utlevert hos operatøren i Somalia.

Det er innad i Hawala-nettverket pengene flyttes. Det er de ulike operatørene som må gjøre opp seg imellom. Og de overføringene kan gå utenom ordinært banksystem. Oppgjøret tas sjelden og summene kan bli høye.

Hvor store summer som overføres ut av Norge via Hawala er usikkert. DNB anslo i 2008 at det årlig blir sendt ut én milliard kroner via Hawala. Finanstilsynet uttalte i 2013 at aktører med norsk konsesjon gjennomførte transaksjoner for 500 millioner.

På internasjonal basis utgjør slike overføringer hele 200 milliarder dollar pr år ifølge Verdensbanken.

Bruk av Hawala i vesten har økt i takt med migrasjon, men systemet har slitt med dårlig rykte, spesielt etter 11. september da det ble koblet opp mot terrorisme og hvitvasking. og på midten av 2000-tallet ble flere dømt for ulovlig bankvirksomhet her hjemme.

I 2010 åpnet Norge for at pengeoverførings-virksomheter som Hawala kan drives legalt. Til tross for at det fortsatt er mye uklarheter og mistenkeliggjøring knyttet til ordningen, sier samfunnsgeograf Jørgen Carling at pengeoverføringer til slektninger er mye mindre utsatt for korrupsjon enn u-hjelp. Pengene går til dem som skal bruke de, for somaliere som får penger fra utlandet, går det meste til livsopphold.

En annen diskusjon som har vært oppe i forbindelse med Hawala er hvorvidt dette hindrer integrering. I rapporten «Legal, Rapid, and Reasonable priced - A survey of Remittance services in Norway» påstås det at Hawala ikke nødvendigvis er et integreringsproblem (se pdf).

Min erfaring med Hawala er at selv om det ikke hindrer integrering, er det ikke bare positivt for grupper som allerede er lavtlønnende eller som ikke er yrkesaktive. En del av landene som bruker Hawala hyppigst er Somalia, Irak og Afghanistan og Pakistan. I statistikken over fattigdom i Norge er barn med bakgrunn fra disse landene overrepresentert.

I SSB-rapporten «Barn og unge voksne med innvandrerbakgrunn» kommer det fram at fire av ti barn av innvandrere lever i det SSB kaller «vedvarende lavinntekt», altså fattigdom. Blant nasjonalitetene der flest barn lever i fattigdom finner vi Somalia (74 %), Irak (60 %) og Pakistan (41 %). Det hadde vært interessant å vite mer om det er noen sammenheng mellom Hawala og barnefattigdom i Norge.

Selv om jeg ikke opplevde det at mine foreldre sendte penger som barnetrygd og andre ytelser tilbake til Somalia som hemmende da jeg var liten, er det klart at det begrenset mine muligheter til å delta på alle aktiviteter som kostet penger, som leirskole, klasseturer, avslutninger osv. Aktiviteter og ting som jevnaldrende deltok i kunne vi ikke ta oss råd til fordi vi sendte penger tilbake.

Når potten er liten fra før, fordi dine foreldre ikke er yrkesaktive, dere er allerede mange barn og man skal i tillegg overføre penger tilbake til slektninger, så kutter man selvfølgelig på det man ser på som «unødvendige utgifter».

Da min klassekamerat maste om å få sko, sa hans mor: «Adidas-sko til deg betyr at tre av dine søskenbarn vil sove sulten fremover. Hvor mye vil du ha de skoene?»

Hawala er kommet for å bli. På sitt beste kan et regulert Hawala-system redde familier i opphavslandene fra fattigdom, det er et billigere system enn mange av de kommersielle pengeoverføringsysteme som finnes. Et regulert Hawala er nødvendig. Imidlertid trenger vi mer kunnskap om hvordan Hawala påvirker integrering, familieøkonomi og barnefattigdom i Norge.