Haydn-opera

Harnoncourt og Bartoli i stor innspilling av Haydn-opera.

Samtidig som Cecilia Bartoli gjør det stort som Almirena i Händels «Rinaldo» (på Decca), slår hun til i det helt store format i tittelrollen i Haydns «Armida» (på Teldec). Kuriøst nok dreier det seg om samme historie, i begge disse to lite spilte verkene. Men det fortoner seg bare som dobbel nytelse, fordi verkene knapt har noe til felles for øvrig.

Haydn selv så i hvert fall på «Armida» som sitt beste verk, i en tid der operaer var det viktigste en komponist kunne komponere. Han ville knapt ha blitt mindre overbevist om egen fortreffelighet om han hadde hatt anledning til å høre denne innspillingen, med Nikolaus Harnoncourt på dirigentplass.

Harnoncourt har alltid hatt et forløsende grep om Haydn, og det svikter ikke denne gangen heller. Med transparent orkesterklang og dramatisk anslag gir han sangerne et perfekt utgangspunkt.

Det griper de begjærlig, ganske særlig Bartoli i tittelrollen, som Haydn har rustet opp som prima donna assoluta . Bedre enn de aller fleste levendegjør hun rollen i sangen, uten at det går på bekostning av velklangen. De andre følger opp, og gjør utgivelsen til en stor Haydn-innspilling.